Vi har vunnet rammeavtale med KKE!

i

Vi i Ag Entreprenør har gleden av å være en av tre bedrifter som har nådd helt til topps i konkurransen om rammeavtale med Kongsberg Kommunale Eiendom (KKE).

Ag har hatt rammeavtale med KKE i flere perioder, og har utført oppdrag av både mindre og mellomstor størrelse.

Godt samarbeid

– Vi er godt fornøyd med å kunne samarbeide tett med KKE, sier formann Aleksander Bjerke.

Brynjar Henriksen, produksjonssjef i KKE, kan fortelle at samarbeidet med Ag har vært godt i mange år.
– Vi opplever at det i Ag er flinke og seriøse folk, som har kunnskap om både eldre bygg og nybygg. Ag har hatt oppdrag for oss med alt fra restaurering til nybygg, og vi har vært godt fornøyd med dem.

Rammeavtalen Ag nå har fått med KKE er en 2-årsavtale, med mulighet til fornyelse 1 pluss 1 år.

Aleksander Bjerke, Henriette Bakkerud og Brynjar Henriksen

Aleksander Bjerke fra Ag, og Henriette Bakkerud og Brynjar Henriksen fra KKE er alle godt fornøyd med å ha inngått rammeavtale.

Vedlikehold og tømrerarbeid

– Ag utfører både vedlikeholdsoppgaver og tømrerarbeid for KKE, opplyser Aleksander Bjerke.

En stor del av arbeidet Ag gjør for KKE er ombygningsoppgaver, som i Idrettsparken og på Gamlegrendåsen skole. Også renoveringen av Ruud-hytta kan nevnes. I tillegg er det mye vedlikeholdsoppgaver, som for eksempel bytte av kjøkken i barnehager og på skoler, bytte av dører og vinduer. Vi utfører også vaktmestertjenester, som for eksempel rens av takrenner og generelt utvendig vedlikehold.

Ruudhytta

i

Tekst og foto: Bjørn Isaksen, 3600.no

I 1903 kjøpte kemner Sigurd Ruud og en kamerat en liten skogshytte langt inne på Gamlegrendåsen. Sigurd var faren til Birger, Tormod, Øyvind, Asbjørn og Sigmund Ruud.

Rundt hytta opprettet guttene et treningssenter som skulle vise seg å bli svært viktig for at Kongsberg senere ble et sentrum for hoppsporten.

Ruudhytta blir omtalt som Norges første toppidrettssenter.

Ruudhytta per 2018 Ruudhytta per 2018.

En utrolig historie

Historien om Ruud-hytta, og hvilken betydning en plass inne i skauen på åsen fikk for Kongsberg, KIF og Norge – er nesten utrolig.

Det var kemner Sigurd Ruud (1878-1955), som sammen med underfoged Jarnæss, kjøpte en gammel utløe og eiendommen på 35 mål i 1903.

Plassen lå langt inne i skauen på Gamlegrendåsen – en halvtimes gåtur fra byen.

Sigurd Ruud giftet seg med Mathilde Throndsen i februar 1904, og de fikk sønnen Tormod i november samme år. Da ble det også en fast tradisjon for familien å bo på hytta hver eneste sommer.

På 1920-30-tallet fikk de fem sønnene, Tormod, Øyvind, Sigmund, Birger og Asbjørn, nærmest fritt spillerom – også søster Gunvor var med, og sammen med familie og venner bygde søskenflokken opp et fantastisk treningssenter.

Samling foran hytta Samling foran hytta. Foto: Ruudfamilien

I 1936 var det meste på plass med blant annet fotballbane, tennisbane, løpebane med doserte svinger, terrengløype og ikke minst ble det bygget badekulp og stupetårn.

Anlegget ble senere omtalt som Norges første toppidrettssenter.

– Badekulpen var 3,5 meter dyp og vi kunne stupe fra halvannen, tre og sju meter. Jeg husker spesielt en tørkesommer da det var lite vann i dammen, og Asbjørn skulle stupe. Da ble resten av gutta beordret ut i dammen, sånn at vi fikk litt høyere vannstand, fortalte Birger Ruud i et NRK-program i 1993.

Ruudhytta Sommer som vinter ble det trent oppe ved hytta. Foto: Ruud-familien

«Gærnegrendas IF»

Ruud-hytta ble ikke bare et samlingssted for Ruud-brødrene og de andre Kongsberg-hopperne. Treningsleirene oppe ved den lille hytta på Gamlegrendåsen var legendariske og hadde besøkende fra hele verden.

«Gærnegrendas IF» ble et begrep, og det er bevart protokoller med navn og resultater fra sommeraktivitetene på Ruud-hytta.

Ved Ruudhytta Foto: Ruudfamilien

Den dag i dag samles familien med jevne mellomrom til ”Ruudiaden” – der de setter hverandre i stevne med ulike tevlinger – og der kakkjerring er den viktigste øvelsen.

Området rundt hytta ble med tiden en del av det nye boligområdet og skolegården rundt Gamlegrendåsen skole. I dag kan vi bare skimte rester av badekulpen og treningsanlegget som Ruud-brødrene bygde opp. Senere kom forfallet og diskusjonene om ansvaret for vedlikehold av hytta.

Det er Kongsberg kommunale eiendom (KKE) som eier hytta i dag, mens Gamlegrendåsen barnehage har disponert den de siste årene – til utflukter og historiefortelling.

114 år etter at hytta ble kjøpt av kemner Sigurd Ruud, skulle tippoldebarnet Ida Ruud, som går i Gamlegrendåsen barnehage, feire sin fireårsdag – selvfølgelig på Ruudhytta.

Da fikk Idas mamma og Sigurds oldebarn, Marianne Ruud, se forfallet med egne øyne, og fortalte til sin pappa, Vebjørn Ruud, altså Sigurds barnebarn og Birger Ruuds sønn, om den bedrøvelige tilstanden som hytta egentlig var i.

Dette er starten på at Ruudhytta nå pusses opp igjen.

Tidligere har Kongsberg Rotary og Kongsberg Skimuseums Venner tatt vare på og ryddet rundt Ruud-hytta og Hannibalbakken, mens Kongsberg kommune har bidratt økonomisk. Slik har forfallet blitt holdt i sjakk.

– Hadde det ikke vært for ”det gamle Kongsberg Skimuseum”, Kongsberg Skimuseums venner og Kongsberg Syd Rotary, så hadde det antakelig ikke vært noen Ruud-hytte å ta vare på, sier Magne H. Bråthen – som sammen med Birger Steen og Ruud-familien har tatt et nytt initiativ for å redde Ruud-hytta.

Hannibalbakken & Ruud-hyttas Venner

Nå har altså ildsjeler gått sammen for å ta vare på denne viktige delen av vår skihistorie.

”Hannibalbakken & Ruud-hyttas Venner” består av Birger Steen, Vebjørn Ruud, Signe Ruud, Marianne Ruud og Magne H. Bråthen.

I målsettingen står det blant annet at Ruud-hytta skal settes i stand og tilbakeføres til slik den var på 1950-tallet, og at det ved Hannibalbakken skal bygges en gapahuk med grill og bålplass.

Det skal også settes opp infotavler ved Hannibalbakken, Perseløkka og Ruud-hytta.

Arbeidet med Ruudhytta blir utført av KKE og AG-entreprenør.

– Vi i Ag er så heldige å få være med på oppgradering og restaurering av denne historisk viktige bygningen. Vi skal gjøre flere oppgraderinger av detaljene på bygget, for å ivareta dets historiske sjel, sier Aleksander Bjerke, SHA-koordinator hos AG entreprenør og prosjektleder for istandsettingen av Ruud-hytta.

AG gruppen restaurerer Ruud-hytta Ag har fått jobben med å restaurere Ruudhytta. Foto: Bjørn Isaksen

En annerledes skolehverdag

i

17 år gamle Thomas Bakke Braathen har fått en unik sjanse hos Ag.

Tekst og foto: Anniken Tangerud, 3600.no

I høst innledet Ag Entreprenør et nytt samarbeid med Vg2 byggteknikklinjen ved Kongsberg videregående skole. Samarbeidet har som mål å gi elevene enda mer relevant erfaring før de skal ut i arbeidslivet.

Les mer om prosjektet: – Det er litt nybrotsarbeid dette her. 

For to av elevene har samarbeidet gitt en helt unik mulighet.

17 år gamle Thomas Bakke Braathen er en av dem og tre dager i uka gjennom hele skoleåret er han utplassert på jobb hos Ag.

Vi møter han i kontorene til Argentum AS (Ag) i Kongsberg sentrum sammen med Aleksander Bjerke, formann i Ag, og starter med å spørre hvorfor han valgte byggteknikk som spesialisering.

– Det er et veldig interessant og gøy fag. Her får vi bruke hendene mer, og du får lagd noe som varer, forklarer han.

Interessen kom for fem år siden da han og tre av hans beste venner, som han forøvrig går i klassen sammen med nå, bygde en trehytte i skogen på Gamlegrendåsen.

– Såvidt jeg vet står den der fortsatt, smiler han.

Thomas lærer mens han jobber

Lærer mens han jobber.

En unik sjanse

Som et ledd i samarbeidsprosjektet med skolen er Thomas altså nå utplassert hos Ag, og muligheten kan gi Thomas et unikt fortrinn.

– Til våren skal vi jo ha to lærlinger og gjennom samarbeidet får vi muligheten til å se hvordan disse to elevene fungerer i hverdagen. Så da kan det jo hende det blir Thomas og Benyamin Khalili, forklarer Aleksander med et lurt glimt i øye.

Det var Thomas selv som tok initiativet til jobben han nå har.

– Jeg spurte om det var muligheter for en utplassering tidligere i år. Men da hadde jeg allerede hørt av læreren min Michael Bo Kristensen at Ag hadde vært veldig fornøyde med meg etter at jeg hadde vært utplassert der i tre-fire uker på våren, forteller Thomas.

Mye av kimen til samarbeidet mellom Ag og skolen ble faktisk lagt under denne utplasseringen.

– Vi så blant annet at skolen mangler prosjekter og ville se hvordan vi kunne bidra, forklarer Aleksander.

Aleksander ser også hvor gunstig dette samarbeidet er for alle parter.

– Det er nyttig for både oss og skolen. De får muligheten til å realisere ønsket om en mer praktisk opplæring i prosjekter som blir stående, vi får en unik mulighet til å bli kjent med elevene mye tidligere, og samtidig får vi økt kompetansen på elevene. Det er det vi prøver å hjelpe til med.

– Egentlig skulle jo han begynt å søke lærlingplass til våren, og man får ikke et bilde av hverandre gjennom bare tre uker på utplassering. Det at elevene er her store deler av året, gjør at vi mest sannsynlig blir med på dette prosjektet til neste år også, forteller Aleksander.

Samarbeidet betyr også mye for bransjen, fordi man får en mer attraktiv studieplass.

– Vi får bidratt til å styrke skolen og faget. Samtidig skaper det å bygge noe varig en viktig helhetsforståelse for jobben og bygger stolthet hos den enkelte, understreker Aleksander.

I bunnen av alt Thomas lærer som utplassert hos Ag, ligger læreplanen.

– Det er den som legger grunnlaget for mye av hvordan vi planlegger dagene hans. Han skal gjennom alt som har med nybygg, tilbygg og rehabilitering, forklarer Aleksander.

Og han trives veldig godt.

– Moro det. Jeg får vært med på mye forskjellig. De har tatt meg godt i mot og er flinke til å følge opp og hjelper til underveis. De er gode til å lære bort, forteller han.

Det å velge byggteknikk som studie har andre fordeler også.

– Å velge byggteknikk er en smart måte å starte arbeidslivet veldig kjapt på. Du får jo lønn veldig tidlig sammenlignet med de som tar andre studier, og samtidig blir det mye mindre «skole», smiler han.

Drømmen videre er klar.

– Ønsket er å få en lærlingplass og en fast jobb, avslutter Thomas.