Fem generasjoner under samme tak

I Kongsgårdveien 24 på Kongsgårdsmoen bor Anette Fanitulla Trengen Apeland sammen med sin mann, Ole Kristian Dyremyhr Kleven, og sine tre barn. 

─ Her har fem generasjoner i samme familie bodd, og fire av de har lært å gå på kjøkkengulvet. Det vil jeg tro er ganske unikt, forteller Anette.  

Tre generasjoner i sølvgruvene 

Det var oldefaren til Anette, Josef Apeland, som kjøpte huset av ei gammel dame i 1910 da han kom flyttende fra Egersund til Kongsberg for å arbeide i Sølvgruvene på Kongsberg. Sandsværboka forteller at våningshuset fra 1860 har blitt restaurert en rekke ganger, sist gang i 1985. 

«Han arbeidet i sølvgruvene, noe sønnene hans også begynte med da de ble gamle nok.»

─ Da oldefar kjøpte huset i 1910 var det ikke mer enn ei lita tømmerstue, langt mer spartansk enn det fremstår i dag. Oldefar arbeidet i sølvgruvene, noe to av sønnene hans også begynte med da de ble gamle nok. Pappaen min, Svein Apeland, begynte å jobbe i sølvgruvene i 1965. Han arbeidet riktignok ikke som gruvearbeider, men innenfor turisme siden gruvedriften da var nedlagt, forteller Anette.  

Saken fortsetter etter bildene…

Huset er familiens midtpunkt 

Anette forteller om huset som et holdepunkt for familien i oppveksten. Det ble dyrket grønnsaker, matet rådyr og planlagt fisketurer som aldri ble noe av. Nærmeste nabo er i dag foreldrene til Anette som bor kun noen meter unna. 

«Tradisjonen med huset som holdepunkt har vi holdt på til den dag i dag, med foreldrene mine som nærmeste nabo.» 

─ Under hele barndommen min var det her jeg holdt til. Her bodde verdens beste bestefar som viste meg all verdens tid, forståelse og tålmodighet. I grønnsaksbeddet gikk jeg nok kanskje mest i veien for bestefar frem til det var modent og spisbart. Tradisjonen med huset som holdepunkt har vi holdt på til den dag i dag, med foreldrene mine og min søster som nærmeste nabo. Svigerfamilien er heller ikke langt unna.  

─ I huset vårt er det slektshistorie og minner i absolutt alle rom. Det var her bestefar og jeg slappet av på hver vår sofa. Han hvilte middag og jeg leste Donald. Det var også her han fortalte gamle historier fra krigens dager, om hvor tyskerne hadde leir, og hvor de russiske fangene holdt til, erindrer Anette.  

Nærmeste nabo: Med foreldrene til Anette som nærmeste nabo er familien i nærheten.

Restaurering og ny garasje 

Paret har i flere år vært sikre på at noe måtte gjøres med huset. Forrige restaurering ble gjort i 1975 og mye har endret seg siden den gang. 

«Hverken dører, vinduer eller taket var tett. I kalde perioder fyrte vi for kråka for å holde varmen.» 

─ Da foreldrene til Anette bodde her karakteriserte de huset som en «elefant». Hverken dører, vinduer eller taket var tett. Dette fikk vi senere erfare ved at vi i kuldeperiodene omtrent måtte fyre for kråka for å holde varmen, forteller Ole Kristian Dyremyhr Kleven. 

─ Vi var klar over at Ag hadde god kompetanse til å ta seg av gamle hus, fordi de har gjennomført flere liknende restaureringsprosjekter tidligere. For vår del var det takbytte, ny kledning, etterisolering, nye dører og vinduer som stod på tapetet, forklarer Ole Kristian.  

Alt var i skjønneste orden da restaureringen av våningshuset stod ferdig, likevel følte paret at det var noe som manglet. De manglet et sted til å lagre ting og tang, i tillegg til å parkere bilene. Ny garasje stod på trappene.  

«Aleksander Bjerke i Ag kom med ideen om at vi kunne bruke yrkesskolen i Saggrenda til å sette opp garasjen.» 

 ─ Da vi nevnte at vi også trengte garasje, kom Aleksander Bjerke i Ag med ideen om at vi kunne bruke yrkesskolen i Saggrenda til å sette opp garasjen. Samarbeidet mellom oss, Ag og yrkesskolen fungerte svært godt. De var nøye og utførte et meget godt stykke arbeid. Ag stod for materialer, arkitekt og stod for prosjektering, mens elevene i Saggrenda stod for arbeidskraft og selve byggingen av garasjen. 
 
Les artikkelen om byggingen av garasjen: «Stor sannsynlighet for lærlingplass.» 

─ Å kunne bidra til at elevene ved KOVS i Saggrenda fikk bryne seg på et skikkelig prosjekt opplever vi som svært givende. Vi måtte selvfølgelig beregne noe lengre tid på byggingen. Midt oppi det hele kom også Covid-19-epidemien som skapte noen utfordringer. Likevel var det ikke mye om å gjøre til at vi kom i mål til avtalt tid, forteller paret.  
 

─ Nå som vi både er ferdig med hus og garasje, skal vi nok ta det rolig en liten stund. Likevel har vi noen småprosjekter på agendaen. Vi skal strekke opp hagen i tillegg til at vår eldste datter drømmer om en zipline. En ting er sikkert, vi blir boende i Kongsgårdveien i mange år fremover. Dette er vår drømmeplass, avslutter paret. 

Stor sannsynlighet for lærlingplass

Sondre Råmunddal (16) og de andre elevene ved Kongsberg videregående skole, VG2 byggteknikk har gode sjanser for å sikre seg lærlingplass etter endt utdanning. Tett samarbeid mellom utdanning og næringsliv er avgjørende.

Bygger garasje
Kongsberg videregående skole, avdeling Saggrenda har hvert år byggeprosjekter på vegne av entreprenørene. I år er Sondre og de andre med på byggingen av en dobbeltgarasje på Kongsgårdmoen. Skolens oppdragsgiver er Ag Entreprenør.

Man lærer mer av å være ute å arbeide på ordentlige prosjekter på vegne av kunde og entreprenør. Det er helt reelle oppdrag, kunnskapen fester seg også bedre sammenliknet med å sitte med teori i klasserommet, forteller Sondre.

Råmunddal er ikke helt uten tidligere erfaring fra Ag. Han har tidligere vært utplassert gjennom skolen i tillegg til at han har jobbet for entreprenøren i enkelte av skoleferiene. Eneboligene i Henckels gate og i Bevergrenda er to av prosjektene han har bidratt på.

Under utplassering og praksis har jeg blitt tatt veldig godt imot av de andre i bedriften, jeg må jo også innrømme at jeg har forhåpninger om en lærlingplass på sikt, forteller Sondre.

Unikt samarbeid
Torbjørn Rasmussen er kontaktlærer for klassen som arbeider med garasjen. Han forteller at det tette samarbeidet mellom skole og bedrift sikrer god kvalitet på undervisningen.

Så vidt meg bekjent er et slikt samarbeid ganske unikt i norgessammenheng. At entreprenøren deler ansvaret for et prosjekt med en byggfagklasse på denne måten. Husk at vi arbeider etter alle de samme byggtekniske kravene som man ellers ville gjort, forteller læreren.

Torbjørn Rasmussen er kontaktlærer for VG2 byggteknikk.

Det er ikke kun på byggeprosjekter at Ag samarbeider tett med skolen. Entreprenøren bidrar også med kompetanse i undervisningen når elevene har teoriøkter på skolen.

Det tette samarbeidet gjør at Sondre og mange av de andre elevene i denne klassen får lærlingkontrakt i god tid før de skal ut som lærlinger. Før var dette langt vanskeligere for elevene, nå er de tettere på næringslivet gjennom hele utdanningsløpet, avslutter Torbjørn.

Garasjebygging: Gjengen fra VG2 byggteknikk er godt i gang med garasjebyggingen på Kongsgårdmoen,

 

Kontakt oss

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Fikk lærlingplass på én betingelse

For tre og et halvt år siden kom Beniyamin Khalili (20) fra Afghanistan til Norge som flyktning. Nå har han bodd to år på Kongsberg og stortrives i jobben som tømrerlærling.

Beniyamin forteller at han i fjor var utplassert i praksis hos Ag, der ble han tatt godt imot av Terje og Jørn som oppdaget at han var flink til å arbeide.

─ Etter praksis kom jeg i kontakt med Aleksander Bjerke som er HMS-koordinator i Ag, han fortalte at jeg skulle få lærlingplass i bedriften på én betingelse. At jeg hadde lite fravær og bestod i alle fagene på skolen. Jeg endte opp med gode karakterer og veldig lite fravær, det var nok derfor jeg fikk plassen, forteller Beniyamin stolt.

Folkehøyskole som integrering
Mange flykninger og asylsøkere kan bli sittende lenge på mottak rundt omkring i landet. Beniyamin forteller at for han var det annerledes.

─ Jeg var heldig og satt veldig kort tid på mottak. I samarbeid med Ringerike kommune ble jeg sendt på folkehøyskole som en del av integreringsprosessen. Der var vi tre stykker som hadde norskkurs hver dag. I tillegg spilte vi fotball og deltok på alle mulige aktiviteter sammen med de andre elevene ved folkehøyskolen, sier tømrerlærlingen.

På denne måten kom han seg raskt ut i samfunnet for å lære seg norsk språk og kultur.

─ Dersom jeg skal gi råd til andre flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge så må det være å holde fokus på skolen og i tillegg lære seg språket skikkelig.

 

Bodybuilding på fritiden
På fritiden trener han styrketrening og bodybuilding, og setter av mye tid på dette ved siden av lærlingejobben.

 Jeg følger et program der jeg trener fem dager i uken, de resterende dagene har jeg pause og restitusjon.

Khalili forteller at målet er å satse videre på styrketr

ening og bodybuildingen, selv om han foreløpig er usikker på hvor langt han selv ønsker å ta dette videre.

Fremtidsplaner
Før Beniyamin kom til Norge bodde han en kort periode i Iran, der høstet han også noe erfaring fra anleggsbransjen som har gjort at valget om å utdanne seg til tømrer var et ganske naturlig valg.

─ I Iran ble alt bygget i betong og stein, mens i Norge går det mye i tømmer og treverk.

Den kommende tømreren forteller at man aldri vet hva fremtiden bringer, men at han først skal ta fagbrevet innenfor tømreryrket. På sikt kunne han tenke seg å ta enda mer utdanning, for eksempel gå fagskole, forteller Beniyamin.

Kontakt oss

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Fra drillstav til hammer

På fritiden driver hun med konkurransedrill, på jobben er hun lærling i tømrerfaget. Malin Almeli Wærp (17) er godt fornøyd med lærlingeplassen hos Ag.

─ Jeg har lenge vært klar over at det var håndverker jeg ville bli, som liten hjalp jeg alltid pappa med prosjekter hjemme. På enkelte av barnebildene ser du meg med smokken i ene hånden og hammeren i den andre. Så man kan jo si at tømreryrket var et naturlig valg for meg, forteller Malin.

─På barneskolen ønsket alle jentene i klassen helst å være på tekstilrommet, men jeg ønsket heller å være sammen med gutta på sløydsalen.

Med interesse for konkurransedrill

På fritiden driver Malin med konkurransedrill ved Sandefjord, Tønsberg og Stavern drillteam. Hun forteller at dette er noe hun dedikerer mye tid på, og ønsker å satse på videre ved siden av det å være tømrerlærling.

─ Konkurransedrill er noe jeg bruker mye av den ledige tiden min på. Det blir ofte treninger tre ganger i uka, i tillegg til stevner og konkurranser i helgene.

17-åringen har drevet med konkurransedrill i over 11 år allerede. Tidligere har hun også vært drillinstruktør for Kongsgårdmoen skolekorps.

─ Kontrasten mellom det å være tømrer og å drive med konkurransedrill er kanskje først og fremst at det er vidt forskjellig kjønnsbalanse. Mange ser nok på konkurransedrill som en typisk feminin idrett mens tømrerfaget oppfattes av mange som den rake motsetningen.

Oppfordrer flere jenter til å søke seg til tømreryrket

Malin tror ikke det finnes andre kvinnelige tømrere i Kongsberg for øyeblikket, selv har hun en god venninne som har valgt å bli rørlegger.

─Jeg tror alle bransjer har godt av en god blanding mellom kvinner og menn. Det kan bidra til et bedre og mer variert miljø, forteller Malin.

Selv om hun for øyeblikket er den eneste kvinnelige tømreren i Ag, har hun likevel blitt tatt svært god imot av de andre ansatte i bedriften. Hun forteller at man tross alt er her for å gjennomføre jobben, om man er kvinne eller mann er uvesentlig så lenge kundene blir fornøyd med arbeidet.

─Det er også en myte at du må være veldig sterk for å arbeide som tømrer. Vi samarbeider jo alltid uansett dersom noe tungt skal bæres eller flyttes. Likevel er det nok en fordel for meg at jeg driver med konkurransedrillingen ved siden av, mener Malin.

Den kommende tømreren forteller at venninnene hennes støtter henne i valget om å bli tømrer, og synes det er veldig gøy at jeg tør å prøve noe annerledes enn mange andre.

– Mange jenter synes kanskje det er skummelt å prøve seg i et så mannsdominert yrke, men de jentene som går med en håndverker i magen bør absolutt ta sjansen og hoppe ut i det!
Du kan jo uansett skifte mening underveis og bli noe annet, forteller Malin.

Kontakt oss

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Vi har alle et ansvar

Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy for sertifisering og miljøledelse, som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft.

Gjennom et digitalt system får man konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

Tekst er hentet fra: https://www.miljofyrtarn.no

Les mer

Ag sponset busstur for VittingOss

Nylig var 38 barn fra Hvittingfoss, i alderen 6 til 12 år, på tur med VittingOss til trampolineparken Gravity Sports. Vi i Ag sponset bussturen fram og tilbake, og gleder oss over å kunne bidra til en morsom tur.

AG sponset busstur for VittingOss

VittingOss er et gratis fritidstilbud til barn i Hvittingfoss, fra 1. til 7. klasse. Da spørsmålet om sponsing av buss for denne turen til VittingOss kom opp, var vi ikke i tvil om at dette var en sak som er riktig å støtte. I Ag er vi opptatt av å sponse mindre organisasjoner som gjør en viktig jobb, og som ikke har så mye midler fra før av.

Små og store i VittingOss koste seg med trampolinehopping. Nedenfor ser du noen av bildene som ble tatt på turen.

 

Vi har vunnet rammeavtale med KKE!

Vi i Ag Entreprenør har gleden av å være en av tre bedrifter som har nådd helt til topps i konkurransen om rammeavtale med Kongsberg Kommunale Eiendom (KKE).

Ag har hatt rammeavtale med KKE i flere perioder, og har utført oppdrag av både mindre og mellomstor størrelse.

Godt samarbeid

– Vi er godt fornøyd med å kunne samarbeide tett med KKE, sier formann Aleksander Bjerke.

Brynjar Henriksen, produksjonssjef i KKE, kan fortelle at samarbeidet med Ag har vært godt i mange år.
– Vi opplever at det i Ag er flinke og seriøse folk, som har kunnskap om både eldre bygg og nybygg. Ag har hatt oppdrag for oss med alt fra restaurering til nybygg, og vi har vært godt fornøyd med dem.

Rammeavtalen Ag nå har fått med KKE er en 2-årsavtale, med mulighet til fornyelse 1 pluss 1 år.

Aleksander Bjerke, Henriette Bakkerud og Brynjar Henriksen

Aleksander Bjerke fra Ag, og Henriette Bakkerud og Brynjar Henriksen fra KKE er alle godt fornøyd med å ha inngått rammeavtale.

Vedlikehold og tømrerarbeid

– Ag utfører både vedlikeholdsoppgaver og tømrerarbeid for KKE, opplyser Aleksander Bjerke.

En stor del av arbeidet Ag gjør for KKE er ombygningsoppgaver, som i Idrettsparken og på Gamlegrendåsen skole. Også renoveringen av Ruud-hytta kan nevnes. I tillegg er det mye vedlikeholdsoppgaver, som for eksempel bytte av kjøkken i barnehager og på skoler, bytte av dører og vinduer. Vi utfører også vaktmestertjenester, som for eksempel rens av takrenner og generelt utvendig vedlikehold.

Ruudhytta

Tekst og foto: Bjørn Isaksen, 3600.no

I 1903 kjøpte kemner Sigurd Ruud og en kamerat en liten skogshytte langt inne på Gamlegrendåsen. Sigurd var faren til Birger, Tormod, Øyvind, Asbjørn og Sigmund Ruud.

Rundt hytta opprettet guttene et treningssenter som skulle vise seg å bli svært viktig for at Kongsberg senere ble et sentrum for hoppsporten.

Ruudhytta blir omtalt som Norges første toppidrettssenter.

Ruudhytta per 2018 Ruudhytta per 2018.

En utrolig historie

Historien om Ruud-hytta, og hvilken betydning en plass inne i skauen på åsen fikk for Kongsberg, KIF og Norge – er nesten utrolig.

Det var kemner Sigurd Ruud (1878-1955), som sammen med underfoged Jarnæss, kjøpte en gammel utløe og eiendommen på 35 mål i 1903.

Plassen lå langt inne i skauen på Gamlegrendåsen – en halvtimes gåtur fra byen.

Sigurd Ruud giftet seg med Mathilde Throndsen i februar 1904, og de fikk sønnen Tormod i november samme år. Da ble det også en fast tradisjon for familien å bo på hytta hver eneste sommer.

På 1920-30-tallet fikk de fem sønnene, Tormod, Øyvind, Sigmund, Birger og Asbjørn, nærmest fritt spillerom – også søster Gunvor var med, og sammen med familie og venner bygde søskenflokken opp et fantastisk treningssenter.

Samling foran hytta Samling foran hytta. Foto: Ruudfamilien

I 1936 var det meste på plass med blant annet fotballbane, tennisbane, løpebane med doserte svinger, terrengløype og ikke minst ble det bygget badekulp og stupetårn.

Anlegget ble senere omtalt som Norges første toppidrettssenter.

– Badekulpen var 3,5 meter dyp og vi kunne stupe fra halvannen, tre og sju meter. Jeg husker spesielt en tørkesommer da det var lite vann i dammen, og Asbjørn skulle stupe. Da ble resten av gutta beordret ut i dammen, sånn at vi fikk litt høyere vannstand, fortalte Birger Ruud i et NRK-program i 1993.

Ruudhytta Sommer som vinter ble det trent oppe ved hytta. Foto: Ruud-familien

«Gærnegrendas IF»

Ruud-hytta ble ikke bare et samlingssted for Ruud-brødrene og de andre Kongsberg-hopperne. Treningsleirene oppe ved den lille hytta på Gamlegrendåsen var legendariske og hadde besøkende fra hele verden.

«Gærnegrendas IF» ble et begrep, og det er bevart protokoller med navn og resultater fra sommeraktivitetene på Ruud-hytta.

Ved Ruudhytta Foto: Ruudfamilien

Den dag i dag samles familien med jevne mellomrom til ”Ruudiaden” – der de setter hverandre i stevne med ulike tevlinger – og der kakkjerring er den viktigste øvelsen.

Området rundt hytta ble med tiden en del av det nye boligområdet og skolegården rundt Gamlegrendåsen skole. I dag kan vi bare skimte rester av badekulpen og treningsanlegget som Ruud-brødrene bygde opp. Senere kom forfallet og diskusjonene om ansvaret for vedlikehold av hytta.

Det er Kongsberg kommunale eiendom (KKE) som eier hytta i dag, mens Gamlegrendåsen barnehage har disponert den de siste årene – til utflukter og historiefortelling.

114 år etter at hytta ble kjøpt av kemner Sigurd Ruud, skulle tippoldebarnet Ida Ruud, som går i Gamlegrendåsen barnehage, feire sin fireårsdag – selvfølgelig på Ruudhytta.

Da fikk Idas mamma og Sigurds oldebarn, Marianne Ruud, se forfallet med egne øyne, og fortalte til sin pappa, Vebjørn Ruud, altså Sigurds barnebarn og Birger Ruuds sønn, om den bedrøvelige tilstanden som hytta egentlig var i.

Dette er starten på at Ruudhytta nå pusses opp igjen.

Tidligere har Kongsberg Rotary og Kongsberg Skimuseums Venner tatt vare på og ryddet rundt Ruud-hytta og Hannibalbakken, mens Kongsberg kommune har bidratt økonomisk. Slik har forfallet blitt holdt i sjakk.

– Hadde det ikke vært for ”det gamle Kongsberg Skimuseum”, Kongsberg Skimuseums venner og Kongsberg Syd Rotary, så hadde det antakelig ikke vært noen Ruud-hytte å ta vare på, sier Magne H. Bråthen – som sammen med Birger Steen og Ruud-familien har tatt et nytt initiativ for å redde Ruud-hytta.

Hannibalbakken & Ruud-hyttas Venner

Nå har altså ildsjeler gått sammen for å ta vare på denne viktige delen av vår skihistorie.

”Hannibalbakken & Ruud-hyttas Venner” består av Birger Steen, Vebjørn Ruud, Signe Ruud, Marianne Ruud og Magne H. Bråthen.

I målsettingen står det blant annet at Ruud-hytta skal settes i stand og tilbakeføres til slik den var på 1950-tallet, og at det ved Hannibalbakken skal bygges en gapahuk med grill og bålplass.

Det skal også settes opp infotavler ved Hannibalbakken, Perseløkka og Ruud-hytta.

Arbeidet med Ruudhytta blir utført av KKE og AG-entreprenør.

– Vi i Ag er så heldige å få være med på oppgradering og restaurering av denne historisk viktige bygningen. Vi skal gjøre flere oppgraderinger av detaljene på bygget, for å ivareta dets historiske sjel, sier Aleksander Bjerke, SHA-koordinator hos AG entreprenør og prosjektleder for istandsettingen av Ruud-hytta.

AG gruppen restaurerer Ruud-hytta Ag har fått jobben med å restaurere Ruudhytta. Foto: Bjørn Isaksen