Fikk lærlingplass på én betingelse

For tre og et halvt år siden kom Beniyamin Khalili (20) fra Afghanistan til Norge som flyktning. Nå har han bodd to år på Kongsberg og stortrives i jobben som tømrerlærling.

Beniyamin forteller at han i fjor var utplassert i praksis hos Ag, der ble han tatt godt imot av Terje og Jørn som oppdaget at han var flink til å arbeide.

Etter praksis kom jeg i kontakt med Aleksander Bjerke som er HMS-koordinator i Ag, han fortalte at jeg skulle få lærlingplass i bedriften på én betingelse. At jeg hadde lite fravær og bestod i alle fagene på skolen. Jeg endte opp med gode karakterer og veldig lite fravær, det var nok derfor jeg fikk plassen, forteller Beniyamin stolt.

Folkehøyskole som integrering
Mange flykninger og asylsøkere kan bli sittende lenge på mottak rundt omkring i landet. Beniyamin forteller at for han var det annerledes.

Jeg var heldig og satt veldig kort tid på mottak. I samarbeid med Ringerike kommune ble jeg sendt på folkehøyskole som en del av integreringsprosessen. Der var vi tre stykker som hadde norskkurs hver dag. I tillegg spilte vi fotball og deltok på alle mulige aktiviteter sammen med de andre elevene ved folkehøyskolen, sier tømrerlærlingen.

På denne måten kom han seg raskt ut i samfunnet for å lære seg norsk språk og kultur.

Dersom jeg skal gi råd til andre flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge så må det være å holde fokus på skolen og i tillegg lære seg språket skikkelig.

Bodybuilding på fritiden
På fritiden trener han styrketrening og bodybuilding, og setter av mye tid på dette ved siden av lærlingejobben.

Jeg følger et program der jeg trener fem dager i uken, de resterende dagene har jeg pause og restitusjon.

Khalili forteller at målet er å satse videre på styrketrening og bodybuildingen, selv om han foreløpig er usikker på hvor langt han selv ønsker å ta dette videre.

Fremtidsplaner
Før Beniyamin kom til Norge bodde han en kort periode i Iran, der høstet han også noe erfaring fra anleggsbransjen som har gjort at valget om å utdanne seg til tømrer var et ganske naturlig valg.

I Iran ble alt bygget i betong og stein, mens i Norge går det mye i tømmer og treverk.

Den kommende tømreren forteller at man aldri vet hva fremtiden bringer, men at han først skal ta fagbrevet innenfor tømreryrket. På sikt kunne han tenke seg å ta enda mer utdanning, for eksempel gå fagskole, forteller Beniyamin.

Bli kontaktet av Ag

Fyll ut skjema og bli kontaktet for befaring eller tilbud.

  • Velg de tjenestene du ønsker kontakt rundt. Det kan være flere valg, men dersom du er usikker velger du "annet"
  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Fra drillstav til hammer

På fritiden driver hun med konkurransedrill, på jobben er hun lærling i tømrerfaget. Malin Almeli Wærp (17) er godt fornøyd med lærlingeplassen hos Ag.

─ Jeg har lenge vært klar over at det var håndverker jeg ville bli, som liten hjalp jeg alltid pappa med prosjekter hjemme. På enkelte av barnebildene ser du meg med smokken i ene hånden og hammeren i den andre. Så man kan jo si at tømreryrket var et naturlig valg for meg, forteller Malin.

─På barneskolen ønsket alle jentene i klassen helst å være på tekstilrommet, men jeg ønsket heller å være sammen med gutta på sløydsalen.

Med interesse for konkurransedrill

På fritiden driver Malin med konkurransedrill ved Sandefjord, Tønsberg og Stavern drillteam. Hun forteller at dette er noe hun dedikerer mye tid på, og ønsker å satse på videre ved siden av det å være tømrerlærling.

─ Konkurransedrill er noe jeg bruker mye av den ledige tiden min på. Det blir ofte treninger tre ganger i uka, i tillegg til stevner og konkurranser i helgene.

17-åringen har drevet med konkurransedrill i over 11 år allerede. Tidligere har hun også vært drillinstruktør for Kongsgårdmoen skolekorps.

─ Kontrasten mellom det å være tømrer og å drive med konkurransedrill er kanskje først og fremst at det er vidt forskjellig kjønnsbalanse. Mange ser nok på konkurransedrill som en typisk feminin idrett mens tømrerfaget oppfattes av mange som den rake motsetningen.

Oppfordrer flere jenter til å søke seg til tømreryrket

Malin tror ikke det finnes andre kvinnelige tømrere i Kongsberg for øyeblikket, selv har hun en god venninne som har valgt å bli rørlegger.

─Jeg tror alle bransjer har godt av en god blanding mellom kvinner og menn. Det kan bidra til et bedre og mer variert miljø, forteller Malin.

Selv om hun for øyeblikket er den eneste kvinnelige tømreren i Ag, har hun likevel blitt tatt svært god imot av de andre ansatte i bedriften. Hun forteller at man tross alt er her for å gjennomføre jobben, om man er kvinne eller mann er uvesentlig så lenge kundene blir fornøyd med arbeidet.

─Det er også en myte at du må være veldig sterk for å arbeide som tømrer. Vi samarbeider jo alltid uansett dersom noe tungt skal bæres eller flyttes. Likevel er det nok en fordel for meg at jeg driver med konkurransedrillingen ved siden av, mener Malin.

Den kommende tømreren forteller at venninnene hennes støtter henne i valget om å bli tømrer, og synes det er veldig gøy at jeg tør å prøve noe annerledes enn mange andre.

– Mange jenter synes kanskje det er skummelt å prøve seg i et så mannsdominert yrke, men de jentene som går med en håndverker i magen bør absolutt ta sjansen og hoppe ut i det!
Du kan jo uansett skifte mening underveis og bli noe annet, forteller Malin.

Bli kontaktet av Ag

Fyll ut skjema og bli kontaktet for befaring eller tilbud.

  • Velg de tjenestene du ønsker kontakt rundt. Det kan være flere valg, men dersom du er usikker velger du "annet"
  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Vi har alle et ansvar

Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy for sertifisering og miljøledelse, som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft.

Gjennom et digitalt system får man konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

Tekst er hentet fra: https://www.miljofyrtarn.no

Les mer

Ag sponset busstur for VittingOss

Nylig var 38 barn fra Hvittingfoss, i alderen 6 til 12 år, på tur med VittingOss til trampolineparken Gravity Sports. Vi i Ag sponset bussturen fram og tilbake, og gleder oss over å kunne bidra til en morsom tur.

AG sponset busstur for VittingOss

VittingOss er et gratis fritidstilbud til barn i Hvittingfoss, fra 1. til 7. klasse. Da spørsmålet om sponsing av buss for denne turen til VittingOss kom opp, var vi ikke i tvil om at dette var en sak som er riktig å støtte. I Ag er vi opptatt av å sponse mindre organisasjoner som gjør en viktig jobb, og som ikke har så mye midler fra før av.

Små og store i VittingOss koste seg med trampolinehopping. Nedenfor ser du noen av bildene som ble tatt på turen.

 

Vi har vunnet rammeavtale med KKE!

Vi i Ag Entreprenør har gleden av å være en av tre bedrifter som har nådd helt til topps i konkurransen om rammeavtale med Kongsberg Kommunale Eiendom (KKE).

Ag har hatt rammeavtale med KKE i flere perioder, og har utført oppdrag av både mindre og mellomstor størrelse.

Godt samarbeid

– Vi er godt fornøyd med å kunne samarbeide tett med KKE, sier formann Aleksander Bjerke.

Brynjar Henriksen, produksjonssjef i KKE, kan fortelle at samarbeidet med Ag har vært godt i mange år.
– Vi opplever at det i Ag er flinke og seriøse folk, som har kunnskap om både eldre bygg og nybygg. Ag har hatt oppdrag for oss med alt fra restaurering til nybygg, og vi har vært godt fornøyd med dem.

Rammeavtalen Ag nå har fått med KKE er en 2-årsavtale, med mulighet til fornyelse 1 pluss 1 år.

Aleksander Bjerke, Henriette Bakkerud og Brynjar Henriksen

Aleksander Bjerke fra Ag, og Henriette Bakkerud og Brynjar Henriksen fra KKE er alle godt fornøyd med å ha inngått rammeavtale.

Vedlikehold og tømrerarbeid

– Ag utfører både vedlikeholdsoppgaver og tømrerarbeid for KKE, opplyser Aleksander Bjerke.

En stor del av arbeidet Ag gjør for KKE er ombygningsoppgaver, som i Idrettsparken og på Gamlegrendåsen skole. Også renoveringen av Ruud-hytta kan nevnes. I tillegg er det mye vedlikeholdsoppgaver, som for eksempel bytte av kjøkken i barnehager og på skoler, bytte av dører og vinduer. Vi utfører også vaktmestertjenester, som for eksempel rens av takrenner og generelt utvendig vedlikehold.

Ruudhytta

Tekst og foto: Bjørn Isaksen, 3600.no

I 1903 kjøpte kemner Sigurd Ruud og en kamerat en liten skogshytte langt inne på Gamlegrendåsen. Sigurd var faren til Birger, Tormod, Øyvind, Asbjørn og Sigmund Ruud.

Rundt hytta opprettet guttene et treningssenter som skulle vise seg å bli svært viktig for at Kongsberg senere ble et sentrum for hoppsporten.

Ruudhytta blir omtalt som Norges første toppidrettssenter.

Ruudhytta per 2018 Ruudhytta per 2018.

En utrolig historie

Historien om Ruud-hytta, og hvilken betydning en plass inne i skauen på åsen fikk for Kongsberg, KIF og Norge – er nesten utrolig.

Det var kemner Sigurd Ruud (1878-1955), som sammen med underfoged Jarnæss, kjøpte en gammel utløe og eiendommen på 35 mål i 1903.

Plassen lå langt inne i skauen på Gamlegrendåsen – en halvtimes gåtur fra byen.

Sigurd Ruud giftet seg med Mathilde Throndsen i februar 1904, og de fikk sønnen Tormod i november samme år. Da ble det også en fast tradisjon for familien å bo på hytta hver eneste sommer.

På 1920-30-tallet fikk de fem sønnene, Tormod, Øyvind, Sigmund, Birger og Asbjørn, nærmest fritt spillerom – også søster Gunvor var med, og sammen med familie og venner bygde søskenflokken opp et fantastisk treningssenter.

Samling foran hytta Samling foran hytta. Foto: Ruudfamilien

I 1936 var det meste på plass med blant annet fotballbane, tennisbane, løpebane med doserte svinger, terrengløype og ikke minst ble det bygget badekulp og stupetårn.

Anlegget ble senere omtalt som Norges første toppidrettssenter.

– Badekulpen var 3,5 meter dyp og vi kunne stupe fra halvannen, tre og sju meter. Jeg husker spesielt en tørkesommer da det var lite vann i dammen, og Asbjørn skulle stupe. Da ble resten av gutta beordret ut i dammen, sånn at vi fikk litt høyere vannstand, fortalte Birger Ruud i et NRK-program i 1993.

Ruudhytta Sommer som vinter ble det trent oppe ved hytta. Foto: Ruud-familien

«Gærnegrendas IF»

Ruud-hytta ble ikke bare et samlingssted for Ruud-brødrene og de andre Kongsberg-hopperne. Treningsleirene oppe ved den lille hytta på Gamlegrendåsen var legendariske og hadde besøkende fra hele verden.

«Gærnegrendas IF» ble et begrep, og det er bevart protokoller med navn og resultater fra sommeraktivitetene på Ruud-hytta.

Ved Ruudhytta Foto: Ruudfamilien

Den dag i dag samles familien med jevne mellomrom til ”Ruudiaden” – der de setter hverandre i stevne med ulike tevlinger – og der kakkjerring er den viktigste øvelsen.

Området rundt hytta ble med tiden en del av det nye boligområdet og skolegården rundt Gamlegrendåsen skole. I dag kan vi bare skimte rester av badekulpen og treningsanlegget som Ruud-brødrene bygde opp. Senere kom forfallet og diskusjonene om ansvaret for vedlikehold av hytta.

Det er Kongsberg kommunale eiendom (KKE) som eier hytta i dag, mens Gamlegrendåsen barnehage har disponert den de siste årene – til utflukter og historiefortelling.

114 år etter at hytta ble kjøpt av kemner Sigurd Ruud, skulle tippoldebarnet Ida Ruud, som går i Gamlegrendåsen barnehage, feire sin fireårsdag – selvfølgelig på Ruudhytta.

Da fikk Idas mamma og Sigurds oldebarn, Marianne Ruud, se forfallet med egne øyne, og fortalte til sin pappa, Vebjørn Ruud, altså Sigurds barnebarn og Birger Ruuds sønn, om den bedrøvelige tilstanden som hytta egentlig var i.

Dette er starten på at Ruudhytta nå pusses opp igjen.

Tidligere har Kongsberg Rotary og Kongsberg Skimuseums Venner tatt vare på og ryddet rundt Ruud-hytta og Hannibalbakken, mens Kongsberg kommune har bidratt økonomisk. Slik har forfallet blitt holdt i sjakk.

– Hadde det ikke vært for ”det gamle Kongsberg Skimuseum”, Kongsberg Skimuseums venner og Kongsberg Syd Rotary, så hadde det antakelig ikke vært noen Ruud-hytte å ta vare på, sier Magne H. Bråthen – som sammen med Birger Steen og Ruud-familien har tatt et nytt initiativ for å redde Ruud-hytta.

Hannibalbakken & Ruud-hyttas Venner

Nå har altså ildsjeler gått sammen for å ta vare på denne viktige delen av vår skihistorie.

”Hannibalbakken & Ruud-hyttas Venner” består av Birger Steen, Vebjørn Ruud, Signe Ruud, Marianne Ruud og Magne H. Bråthen.

I målsettingen står det blant annet at Ruud-hytta skal settes i stand og tilbakeføres til slik den var på 1950-tallet, og at det ved Hannibalbakken skal bygges en gapahuk med grill og bålplass.

Det skal også settes opp infotavler ved Hannibalbakken, Perseløkka og Ruud-hytta.

Arbeidet med Ruudhytta blir utført av KKE og AG-entreprenør.

– Vi i Ag er så heldige å få være med på oppgradering og restaurering av denne historisk viktige bygningen. Vi skal gjøre flere oppgraderinger av detaljene på bygget, for å ivareta dets historiske sjel, sier Aleksander Bjerke, SHA-koordinator hos AG entreprenør og prosjektleder for istandsettingen av Ruud-hytta.

AG gruppen restaurerer Ruud-hytta Ag har fått jobben med å restaurere Ruudhytta. Foto: Bjørn Isaksen

En annerledes skolehverdag

17 år gamle Thomas Bakke Braathen har fått en unik sjanse hos Ag.

Tekst og foto: Anniken Tangerud, 3600.no

I høst innledet Ag Entreprenør et nytt samarbeid med Vg2 byggteknikklinjen ved Kongsberg videregående skole. Samarbeidet har som mål å gi elevene enda mer relevant erfaring før de skal ut i arbeidslivet.

Les mer om prosjektet: – Det er litt nybrotsarbeid dette her. 

For to av elevene har samarbeidet gitt en helt unik mulighet.

17 år gamle Thomas Bakke Braathen er en av dem og tre dager i uka gjennom hele skoleåret er han utplassert på jobb hos Ag.

Vi møter han i kontorene til Argentum AS (Ag) i Kongsberg sentrum sammen med Aleksander Bjerke, formann i Ag, og starter med å spørre hvorfor han valgte byggteknikk som spesialisering.

– Det er et veldig interessant og gøy fag. Her får vi bruke hendene mer, og du får lagd noe som varer, forklarer han.

Interessen kom for fem år siden da han og tre av hans beste venner, som han forøvrig går i klassen sammen med nå, bygde en trehytte i skogen på Gamlegrendåsen.

– Såvidt jeg vet står den der fortsatt, smiler han.

Thomas lærer mens han jobber

Lærer mens han jobber.

En unik sjanse

Som et ledd i samarbeidsprosjektet med skolen er Thomas altså nå utplassert hos Ag, og muligheten kan gi Thomas et unikt fortrinn.

– Til våren skal vi jo ha to lærlinger og gjennom samarbeidet får vi muligheten til å se hvordan disse to elevene fungerer i hverdagen. Så da kan det jo hende det blir Thomas og Benyamin Khalili, forklarer Aleksander med et lurt glimt i øye.

Det var Thomas selv som tok initiativet til jobben han nå har.

– Jeg spurte om det var muligheter for en utplassering tidligere i år. Men da hadde jeg allerede hørt av læreren min Michael Bo Kristensen at Ag hadde vært veldig fornøyde med meg etter at jeg hadde vært utplassert der i tre-fire uker på våren, forteller Thomas.

Mye av kimen til samarbeidet mellom Ag og skolen ble faktisk lagt under denne utplasseringen.

– Vi så blant annet at skolen mangler prosjekter og ville se hvordan vi kunne bidra, forklarer Aleksander.

Aleksander ser også hvor gunstig dette samarbeidet er for alle parter.

– Det er nyttig for både oss og skolen. De får muligheten til å realisere ønsket om en mer praktisk opplæring i prosjekter som blir stående, vi får en unik mulighet til å bli kjent med elevene mye tidligere, og samtidig får vi økt kompetansen på elevene. Det er det vi prøver å hjelpe til med.

– Egentlig skulle jo han begynt å søke lærlingplass til våren, og man får ikke et bilde av hverandre gjennom bare tre uker på utplassering. Det at elevene er her store deler av året, gjør at vi mest sannsynlig blir med på dette prosjektet til neste år også, forteller Aleksander.

Samarbeidet betyr også mye for bransjen, fordi man får en mer attraktiv studieplass.

– Vi får bidratt til å styrke skolen og faget. Samtidig skaper det å bygge noe varig en viktig helhetsforståelse for jobben og bygger stolthet hos den enkelte, understreker Aleksander.

I bunnen av alt Thomas lærer som utplassert hos Ag, ligger læreplanen.

– Det er den som legger grunnlaget for mye av hvordan vi planlegger dagene hans. Han skal gjennom alt som har med nybygg, tilbygg og rehabilitering, forklarer Aleksander.

Og han trives veldig godt.

– Moro det. Jeg får vært med på mye forskjellig. De har tatt meg godt i mot og er flinke til å følge opp og hjelper til underveis. De er gode til å lære bort, forteller han.

Det å velge byggteknikk som studie har andre fordeler også.

– Å velge byggteknikk er en smart måte å starte arbeidslivet veldig kjapt på. Du får jo lønn veldig tidlig sammenlignet med de som tar andre studier, og samtidig blir det mye mindre «skole», smiler han.

Drømmen videre er klar.

– Ønsket er å få en lærlingplass og en fast jobb, avslutter Thomas.

– Det er litt nybrottsarbeid dette her

Ag Entreprenør og Kongsberg videregående skole skaper en viktig arena for fremtidens fagarbeidere.

Tekst: Anniken Tangerud, 3600.no

I høst innledet Ag Entreprenør et nytt samarbeid med Vg2 byggteknikklinjen ved Kongsberg videregående skole.

Samarbeidet har som mål å gi elevene enda mer relevant erfaring før de skal ut i arbeidslivet.

– Det er alltid endringer i bransjen, og nettopp derfor er det så viktig at elevene får mer praktisk erfaring sammen med entreprenører som jobber på konkrete prosjekter, forteller Torbjørn Rasmussen, faglærer på Vg2 Byggteknikk ved Kongsberg videregående skole.

Behovet har vært der hele tiden.

– Det startet med at jeg og en kollega tok et initiativ ved å be inn alle bedriftene i bransjen som vi kunne finne i katalogen i Kongsberg. Det var et kjempegodt oppmøte, hvor vi presenterte behovet for å ha et gjensidig godt samarbeid med bedriftene. Alle var kjempepositive, forklarer han.

Sammen jobber de nå aktivt i flere ledd for å løfte byggfaget, og samtidig skaffe bransjen kvalifiserte og motiverte lærlinger.

Det første prosjektet som skal realiseres er byggingen av en garasje på Frydenbergåsen.

Ag skoleprosjekt sept 2018

Stolte deltakere på byggeplassen i september.

AG garasje Frydenberg

Garasjen tar form. Dette bildet er fra begynnelsen av november.

Ag læring gjennom praksis

Læring gjennom praksis.

Nybrotsarbeid

Samarbeidet med Ag går over ett år og startet nå i høst. Her er halvparten av klassen utplassert i bedrift, og den andre halvparten har Torbjørn med seg på byggeplassen.

– Ag var de som var villige til å være med på det første prosjektet, og det er litt spesielt fordi det nå er Ag som tar ansvaret som oppfølgingsbedrift. Tidligere så har jo skolene i Norge bygd bygg for egen regning på en måte, hvor vi lærerne var ansvarlige. Nå er det snudd på hodet, forklarer Torbjørn ivrig.

Torbjørn og Aleksander Bjerke, formann i Ag, har nesten ukentlige møter sammen underveis i byggeprosessen.

– Nå har vi også kommet i gang med at vi har byggemøte inne i klasserommet, hvor Aleks kommer og vi kjører et byggemøte sammen med klassen, forteller han begeistret og fortsetter:

– Det er kjempegivende. Da tar han fram dokumenter, som de bruker i bedriftene, enten det er HMS- eller noe annet, og så prøver vi å legge det opp likedan og elevene deltar.

– Det går jo ikke an å bli bedre! Og det må til, om du skal få det så virkelighetsnært som mulig.

 

SHA koordinator Aleksander Bjerke på befaring

SHA koordinator Aleksander Bjerke på befaring.

Torbjørn er tydelig stolt av hva de har fått til i samarbeid med Ag og skryter av hvor rause og engasjerte de ansatte i Ag er.

– Enten kommer de inn til oss og faktisk er med og underviser, eller så går vi ut til dem, og begge delene er like bra. Det er litt nybrotsarbeid dette her for oss.

Klassen fungerer også som ekstrahjelp på andre byggeplasser Ag måtte ha.

– Dette samarbeidet betyr jo at vi må hive oss rundt på flekken hvis det er noe som også Ag har behov for. Vi stiller gjerne opp og hjelper på andre prosjekter altså. Da bruker vi klassen, og dem er med dem, smiler han.

Bygger garasje for AG

Stolte byggere på byggeplassen 26. november, 2018. Foto: Anniken Tangerud

En unik og virkelighetsnær opplæring

Fordelene dette har for Ag, skolen, elevene, lærerne og samfunnet, er mange – og bare positive, mener Torbjørn.

– Elevene får en helt unik og virkelighetsnær opplæring. De får tegninger, beskrivelser, de får være med på byggemøter, får ta avgjørelser i byggemøtene.

– For oss som skole er det med på å berike og fylle ut all den kunnskapen elevene skal ha for å være rustet til å gå ut i denne bransjen.

– Jeg håper og tror det oppleves positivt for Ag sin del også. For det første er det givende å lære seg å jobbe med ungdommer. For det andre kan jo dem allerede her se hvilke lærlinger de ønsker seg. De blir kjent med elevene, får se hvordan de jobber, holdningene deres, kjenne på kjemien. Klart de har en fordel av det.

Hele læreplanen på ett prosjekt

Da vi spør Torbjørn hva det beste med prosjektet er, trenger han ikke betenkningstid.

– Jeg klarer å relatere så å si alle læreplanmålene i tømrerfaget i den garasjen. Det er det viktigste. Vi når også en del mål i forskaling, armering og betong pluss masse mål i bransjelære, forteller han og smiler.

I tillegg kommer så klart det sosiale og ikke minst det håndverksmessige.

– Det å kunne ikke bare ha det i hodet, men også i henda, i beina og i kroppen.

Ungdommen trives, og allerede nå har de fått på taket og gipset ferdig. Det som gjenstår er å lekte ut og sette opp panel, og så er garasjen ferdig.

Torbjørn er utrolig takknemlig for det initiativet Ag har tatt.

– Jeg synes Ag som har gjort den største jobben i denne forbindelse, må takkes. Men også de andre bedriftene i bransjen i Kongsberg som synes et slikt initiativ som dette er positivt. I tillegg må vi takke leverandørene. Carlsen Fritzøe for eksempel har vært helt fenomenale. De kommer med utstyr og materiale, holder kurs og er så gode å samarbeide med.

– Både Per Kristian Semmen [daglig leder i Ag, red.anm.] og Aleksander er veldig flinke, både med ungdommer, til å stå på i prosjektet, og det er tydelig at dette er noe de brenner for.

– De har signalisert at de minimum vil ha to lærlinger hvert år. Så det er jo bra. Hvis alle de andre bedriftene i Kongsberg følger eksempelet er vi sikret fremtida for ungdommen vår, avslutter Torbjørn stolt.

 

En annerledes skolehverdag

Elever fra Vg2 byggteknikk på Saggrenda, trives godt med å jobbe ute på et reelt prosjekt. Felix Persen, Alexander Bjørklund, Emil Håheim, Magnus Wulfshaug, Tor Martin Odden og Emil Ingebrigsten (ikke til stede på bilde), jobber med oppføring av en garasje på Frydenbergåsen, sammen med lærer Torbjørn Rasmussen. 

Les også: Samarbeider for å styrke bransjen

De er godt i gang med oppføringen av en garasje på Frydenbergåsen i Kongsberg. Garasjen skal stå ferdig før jul og de er helt i henhold til planen. Elevene selv sier at de får mye mer relevant erfaring når de er ute på byggeplass. Erfaringen i kombinasjon med at de kan se det fysiske bygget etterpå, gjør at de føler dette er en bedre løsning en å kun jobbe på skolen.

En dødsseriøs leverandør

Slik fikk Åsen Borettslag nye garasjer og ytterdører på et blunk.

– Det var pil råttent. Du kunne nesten stikke fingeren gjennom planken, innleder Leif Tore Skaalerud, styreleder i Åsen Borettslag.

Han snakker om de gamle garasjene til det hyggelige borettslaget oppe på Gamlegrendåsen. Året er 2014 og garasjeanlegget synger på siste vers.

Tekst: Anniken Tangerud, 3600.no Foto: Bjørn Isaksen & Anniken Tangerud

– Enkelte steder måtte vi jekke de opp for å holde muren på plass, røper han.

Styret tok affære – noe måtte gjøres og nede på byggesakskontoret til kommunen ble de anbefalt å finne et firma som gjorde hele jobben for dem: fra søknader og kommunikasjon med alle involverte til byggeprosessen.

Av erfaring, valgte de Argentum As (Ag).

Tore Skaalerud, styreleder i Åsen Borettslag er godt fornøyd med avtalen de har med Ag.

– Vi var så fornøyde med jobben de gjorde med å bytte ut alle ytterdørene og verandadørene i alle de sytti boenhetene våre, så valget var enkelt, forklarer Leif Tore.

To år tidligere hadde de nemlig et behov for å skifte ut alle dørene til leilighetene i borettslaget. Etter en anbudsrunde, var det Ag som fikk oppdraget.

– De hadde et godt og ryddig tilbud, de var lokale, du hadde tillit til dem og de kunne ta det fort, forklarer Leif Tore.

70 leiligheter fikk nye dører på et blunk og tilbake satt et tilfreds borettslag.

– Vi er så fornøyd med den jobben. Hvis de skulle justeres, var det bare å ringe Geir, så kom det noen opp og fikset det med en gang, forteller Leif Tore.

Kombinasjonen av kortreist service og trygghet, trumfet vei og da garasjeanlegget skulle opp, var det ikke vanskelig å velge entreprenør.

– Ag fikk jobben. Vi løftet ikke en finger i den perioden. Jeg forholdt meg bare til Geir Helgerud i Ag og i løpet av noen måneder var garasjene fiks ferdig. Vi er veldig fornøyde vi!

Da vi spør hva de 72 nye garasjene og tre nye bodene med varme har gitt nabolaget, smiler han bredt.

– Vi har fått en helt ny tilværelse. For det første ble de både mye dypere og bredere. Vi har fått utnyttet plassen maksimalt. Også fikk vi gulvet loft, som vi kan bruke som en ekstra utebod. Det har folk vært jævlig glade for. De stuer hagemøblene og hva nå enn der oppe og med automatisk carport, går parkeringen som en drøm.

På hvilken måte vil du anbefale Ag?

– For det første er de dødsseriøse. For det andre så har dem jo en kjempeservice. De kommer med løsninger og er raskt på pletten om noe trengs å vedlikeholdes eller fikses. De vet hva god service er – og gir det, avslutter Leif Tore.

Se bilder