− Malin er den flinkeste lærlingen jeg noen gang har hatt

Malin Almeli Wærp (19) har snart kun et år igjen av læretiden hos Ag Entreprenør. ─Jeg har lært utrolig mye på tiden som lærling i Ag, det er en utrolig variert og givende arbeidsplass. Drillstaven har jeg dessverre måtte legge på hylla, utdyper tømrerlærlingen.

Malin Almeli Wærp(19)

Yrke:
Tømrerlærling for Ag entreprenør

Utdanningsløp:
ett år skole + tre år læretid

Les artikkelen der vi møtte Malin for første gang: «Fra drillstav til hamme

Takstein og atter takstein

Som tømrerlærling får Malin sett og deltatt på en rekke forskjellige spennende prosjekter. Hun oppsummerer læretiden i Ag som svært spennende og lærerik.

─ Du er borti mye rart i løpet av et år. Du arbeider hele tiden med noe nytt og får sett mange nye steder og deltatt i en rekke forskjellige prosjekter. Dette gjør tømreryrket til et veldig variert yrke.

─ Unntatt taksteinen på Rådhuset da! Det var jeg og Jørn Didrik som la all taksteinen på taket der, kun oss to. Akkurat det prosjektet var det godt å bli ferdig med. Det endte vel på over 30.000 takstein, så jeg håper det blir en liten stund til neste gang jeg skal legge så mange takstein, humrer Malin.

Les også: «Rådhuset i Kongsberg har fått nytt tak»

Den flinkeste lærlingen jeg noen gang har hatt

Mentor og tømrerkollega Jørn Didrik Hansen skryter uhemmet av arbeidsmoralen til Malin.

─ Hun er nok den flinkeste tømrerlærlingen jeg noen gang har hatt med meg i min karriere hos Ag. Hun er pliktoppfyllende og møter alltid presis til hver eneste arbeidsdag. Hun kommer til å nå langt om hun vil. Dette er ikke noe jeg sier kun for å være snill, utdyper tømrerkollega Jørn Didrik.

─ Jeg har arbeidet sammen med Jørn i så si hele læretiden min så langt. Han er veldig flink til å forklare og til å hjelpe meg med ting jeg lurer på, han har fungert som en mentor for meg, sier Malin.

Måtte legge drillstaven på hylla

I mange år var det konkurransedrill som var den store lidenskapen, men nå som arbeidslivet stadig tar mer tid har hun blitt nødt til å legge drillstaven på hylla.

Les artikkelen der vi møtte Malin for første gang: «Fra drillstav til hamme

─ Jeg var dessverre nødt til å pensjonere meg fra hobbyen med konkurransedrill. Nå som jeg tilbringer mye av tiden min i Ag ble det dessverre ikke tid til å satse på konkurransedrill lenger. Med treninger i Stavern og Tønsberg tre ganger i uka, i tillegg til konkurranser og stevner i helgene strakk tiden rett og slett ikke lenger til, avslutter tømrerlærlingen.

Les mer om prosjektene Malin har jobbet på det siste året:
Nytt klubbhus ved Skrim idrettspark
Speiderhuset på Jonsekollen
Rådhuset i Kongsberg har fått nytt tak

Finn ut mer om Ag Entreprenør her.

Kontakt oss

Fyll inn din kontaktinformasjon i skjemaet nedenfor for å komme i kontakt med oss i Ag Entreprenør.
  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Det å rehabilitere en hytte, midt på Blefjell, uten veiforbindelse, var absolutt en utfordring!

Ikke langt fra Solobua på Blefjell ligger hytta til ekteparet Rolf Berge og Anne Siw Uberg. Denne hytta har de rehabilitert med blant annet ny kledning, vinduer og kjøkken.

Den klassiske norske hyttedrømmen

Med over to kilometer fra nærmeste bilvei, uten innlagt vann og strøm, er hytta en tradisjonell laftet etterkrigshytte bygget etter datidens standarder og metoder.

─ Tanken om å oppgradere hytta, startet helt tilbake i 2010, men på den tiden bodde og arbeidet vi begge i Stavanger.

Vi innså at utfordringen knyttet til bilvei, ville bli det største hinderet for aktuelle entreprenører, når vi skulle i gang med å rehabilitere.

─ Her får du verken oppvarmet parkeringsplass eller innlagt vann. Vegger og tak er også litt skeivt.

─ Om vinteren går vi de drøye to kilometerne inn på ski, om sommeren må du ta beina fatt. Vi stortrives med den tradisjonelle, litt urnorske hyttedrømmen, forteller Anne Siw.

Det var først da Rolf og Anne flyttet tilbake til Kongsberg at de fikk bedre tid til å benytte seg av hytta.

Prosjektet med å sette i stand hytta ble også langt mer gjennomførbart når avstandene til hytta på Blefjell minsket.

─ Vi kontaktet alle tømrere og entreprenører vi kunne finne i nærområdet, og de fleste så stort sett utfordringer ved å rehabilitere en hytte uten veiforbindelse. Ag var eneste leverandør som presenterte en løsning, som ble avgjørende for valget vårt av entreprenør.

Løsningen ble helikopterfrakt

Vi vurderte både ATV og snøscooter som fraktmetoder underveis i planleggingsfasen. Valget falt til slutt på å benytte seg av helikoptertransport for frakt av alle materialer.

─ For oss ble det en lettelse at det ble brukt helikopter til transporten, da fikk vi mulighet til å frakte både kjøkken, hvitevarer og ny vedovn i forbindelse med renoveringen.

Vi ble også positivt overrasket over at kostnaden med helikopterfrakt faktisk ikke ble fullt så dyrt som fryktet. Alternativet hadde vært uendelige turer med snøscooter, som også hadde resultert en ikke ubetydelig utgift, forteller Berge.

Utskiftning av alle vinduer, ny utvendig kledning, nytt hyttekjøkken og ny vedovn var bare noen av forbedringene som ble gjennomført.

Tømreren gikk inn til hytta hver dag

Ny utvendig kledning, nye vinduer, nytt kjøkken og ny vedovn var bare noe av det som skulle gjennomføres av arbeid på hytta.

Ting måtte løses underveis, og inventaret måtte til stadighet flyttes etter hvert som han arbeidet seg fra en del i hytta til en annen

Rolf Berge

─ Nøkkelen til mye av suksessen ligger hos tømreren. Selv om det var fullt inventar på hytta, gikk det smertefritt og tømreren gikk inn i hytta hver dag i åtte uker, for å fullføre renoveringsarbeidet.

Setter pris på utfordringer

Det var tømrer Ruben Røkeberg som stod for det å rehabilitere hytta, sammen med formann Aleksander Bjerke, begge ansatte i Ag. De startet med prosjektering før arbeidet startet opp, og Ruben satt stor pris på utfordringene i prosjektet.

─ Slike utfordringer liker jeg godt! Man vet jo heller aldri hva man kommer til.

På gamle hytter kan det dukke opp mange overraskelser når man først har begynt å rive ned det gamle, dette krever at man er løsningsorientert, tenker selvstendig og tar avgjørelser underveis uten støtte fra andre, forteller Ruben.

─ På nybygg arbeider man jo stort sett ut fra ferdige planer og tegninger. Det var ikke tilfelle her.

Utfordringer med gammel konstruksjon var mange, og vi måtte tenke kreativt hele veien.

─ Jeg husker godt da helikopteret kom med Walkie-Talkien dinglende i vaier, så vi kunne kommunisere sammen. Dekning fantes ikke, forteller Ruben.

Se flere bilder fra prosjektet i bildegalleriet under eller les om flere av våre prosjekter på våre prosjektsider.

Ny hverdag med nytt bad

Nå slipper endelig sønnen vår på 17 år å gå gjennom badet for å komme inn på soverommet. Det kunne nesten virke som om han bodde der. Det har blitt en helt annen verden etter at Ag pusset opp for oss, forklarer Monika Nyhus Kolstad og ektemannen Dag Henning Kolstad fra Hvittingfoss.

Mektig imponert over tømreren fra Ag

Ikke alle er komfortable med å få ukjente håndverkere inn i sitt eget hjem. Monika og Dag Henning forteller at de er mektig imponert over tømreren som kom fra Ag Entreprenør.

− Makan for en stå på vilje! Vi kunne ikke vært mer fornøyd med Ruben Røkeberg fra Ag. Han tok jo aldri pauser, og spiste lunsjen mens han jobbet.

─ Å ha en så profesjonell og seriøs tømrer til å utføre jobben var helt utrolig. Etter en stund merket vi omtrent ikke at han var her i det hele tatt. Ryddet underveis gjorde han også, det var jo helt strøkent etter at han dro hver dag, poengterer paret.

Finn ut mer om Ag Entreprenør her.

Nytt bad, ny vegg og vinduer

I tillegg til det nye badet var det også behov for å bytte ytterveggen mot sør på boligen. Den gamle sagflisisolasjonen ble fjernet, veggen ble lektet ut før moderne isolasjon og kledning kom på plass.

Den aller største jobben ble utført på baderommet til Monika og Dag Henning. Badet ble totalrenovert fra topp til tå. Nytt gulv med gulvvarme, nye vegger og vinduer. I tillegg fikk paret endelig den baderomsinnredningen de ønsket seg.


Gammelt hus

Plassen var opprinnelig en gammel husmannsplass i tilknytning til Solheim gård i Hvittingfoss.

− Vi har kikket litt i bøkene om Sandsværs historie og har så langt funnet ut at tomta er skilt ut i 1910. Huset er mest sannsynlig bygget ikke lenge etter dette, forklarer Monika.

Upraktiske løsninger

Alle som har bodd i et gammelt hus vet at rominndelingen og løsningene ofte er deretter. Huset til Kolstad er intet unntak i så måte.

─ Dette med mangelen på privatliv er jo kanskje den største endringen. Nå har sønnen min endelig fått egen dør til soverommet. I tillegg slipper han å dra folk gjennom badet når han har besøk. Det har blitt en helt annen verden, forklarer paret samstemt.

Kontakt oss

Fyll inn din kontaktinformasjon i skjemaet nedenfor for å komme i kontakt med oss i Ag Entreprenør.
  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Gratulerer med vernepris 2020 til Ruudhytta

Tekst og foto: Bjørn Isaksen, 3600.no

I 1903 kjøpte kemner Sigurd Ruud og en kamerat en liten skogshytte langt inne på Gamlegrendåsen. Sigurd var faren til Birger, Tormod, Øyvind, Asbjørn og Sigmund Ruud.

Rundt hytta opprettet guttene et treningssenter som skulle vise seg å bli svært viktig for at Kongsberg senere ble et sentrum for hoppsporten.

Ruudhytta blir omtalt som Norges første toppidrettssenter.

Ruudhytta per 2018 Ruudhytta per 2018.

En utrolig historie

Historien om Ruud-hytta, og hvilken betydning en plass inne i skauen på åsen fikk for Kongsberg, KIF og Norge – er nesten utrolig.

Det var kemner Sigurd Ruud (1878-1955), som sammen med underfoged Jarnæss, kjøpte en gammel utløe og eiendommen på 35 mål i 1903.

Plassen lå langt inne i skauen på Gamlegrendåsen – en halvtimes gåtur fra byen.

Sigurd Ruud giftet seg med Mathilde Throndsen i februar 1904, og de fikk sønnen Tormod i november samme år. Da ble det også en fast tradisjon for familien å bo på hytta hver eneste sommer.

På 1920-30-tallet fikk de fem sønnene, Tormod, Øyvind, Sigmund, Birger og Asbjørn, nærmest fritt spillerom – også søster Gunvor var med, og sammen med familie og venner bygde søskenflokken opp et fantastisk treningssenter.

Samling foran hytta Samling foran hytta. Foto: Ruudfamilien

I 1936 var det meste på plass med blant annet fotballbane, tennisbane, løpebane med doserte svinger, terrengløype og ikke minst ble det bygget badekulp og stupetårn.

Anlegget ble senere omtalt som Norges første toppidrettssenter.

– Badekulpen var 3,5 meter dyp og vi kunne stupe fra halvannen, tre og sju meter. Jeg husker spesielt en tørkesommer da det var lite vann i dammen, og Asbjørn skulle stupe. Da ble resten av gutta beordret ut i dammen, sånn at vi fikk litt høyere vannstand, fortalte Birger Ruud i et NRK-program i 1993.

Ruudhytta Sommer som vinter ble det trent oppe ved hytta. Foto: Ruud-familien

«Gærnegrendas IF»

Ruud-hytta ble ikke bare et samlingssted for Ruud-brødrene og de andre Kongsberg-hopperne. Treningsleirene oppe ved den lille hytta på Gamlegrendåsen var legendariske og hadde besøkende fra hele verden.

«Gærnegrendas IF» ble et begrep, og det er bevart protokoller med navn og resultater fra sommeraktivitetene på Ruud-hytta.

Ved Ruudhytta Foto: Ruudfamilien

Den dag i dag samles familien med jevne mellomrom til ”Ruudiaden” – der de setter hverandre i stevne med ulike tevlinger – og der kakkjerring er den viktigste øvelsen.

Området rundt hytta ble med tiden en del av det nye boligområdet og skolegården rundt Gamlegrendåsen skole. I dag kan vi bare skimte rester av badekulpen og treningsanlegget som Ruud-brødrene bygde opp. Senere kom forfallet og diskusjonene om ansvaret for vedlikehold av hytta.

Det er Kongsberg kommunale eiendom (KKE) som eier hytta i dag, mens Gamlegrendåsen barnehage har disponert den de siste årene – til utflukter og historiefortelling.

114 år etter at hytta ble kjøpt av kemner Sigurd Ruud, skulle tippoldebarnet Ida Ruud, som går i Gamlegrendåsen barnehage, feire sin fireårsdag – selvfølgelig på Ruudhytta.

Da fikk Idas mamma og Sigurds oldebarn, Marianne Ruud, se forfallet med egne øyne, og fortalte til sin pappa, Vebjørn Ruud, altså Sigurds barnebarn og Birger Ruuds sønn, om den bedrøvelige tilstanden som hytta egentlig var i.

Dette er starten på at Ruudhytta nå pusses opp igjen.

Tidligere har Kongsberg Rotary og Kongsberg Skimuseums Venner tatt vare på og ryddet rundt Ruud-hytta og Hannibalbakken, mens Kongsberg kommune har bidratt økonomisk. Slik har forfallet blitt holdt i sjakk.

– Hadde det ikke vært for ”det gamle Kongsberg Skimuseum”, Kongsberg Skimuseums venner og Kongsberg Syd Rotary, så hadde det antakelig ikke vært noen Ruud-hytte å ta vare på, sier Magne H. Bråthen – som sammen med Birger Steen og Ruud-familien har tatt et nytt initiativ for å redde Ruud-hytta.

Hannibalbakken & Ruud-hyttas Venner

Nå har altså ildsjeler gått sammen for å ta vare på denne viktige delen av vår skihistorie.

”Hannibalbakken & Ruud-hyttas Venner” består av Birger Steen, Vebjørn Ruud, Signe Ruud, Marianne Ruud og Magne H. Bråthen.

I målsettingen står det blant annet at Ruud-hytta skal settes i stand og tilbakeføres til slik den var på 1950-tallet, og at det ved Hannibalbakken skal bygges en gapahuk med grill og bålplass.

Det skal også settes opp infotavler ved Hannibalbakken, Perseløkka og Ruud-hytta.

Arbeidet med Ruudhytta blir utført av KKE og AG-entreprenør.

– Vi i Ag er så heldige å få være med på oppgradering og restaurering av denne historisk viktige bygningen. Vi skal gjøre flere oppgraderinger av detaljene på bygget, for å ivareta dets historiske sjel, sier Aleksander Bjerke, SHA-koordinator hos AG entreprenør og prosjektleder for istandsettingen av Ruud-hytta.

AG gruppen restaurerer Ruud-hytta Ag har fått jobben med å restaurere Ruudhytta. Foto: Bjørn Isaksen

Elevene drar nytte av samarbeidet med Ag Entreprenør

Torbjørn Rasmussen og Terje Grimsgård ved Kongsberg videregående skole ser at både elever og lærere ved bygg- og anleggsteknikklinjen drar stor nytte av samarbeidet med byggenæringen.

– Det er gull verdt for oss å samarbeide tett med aktører fra byggenæringen, sånn som vi gjør med Ag Entreprenør. Samarbeidet bidrar til at vi kan gi elevene våre et bedre og mer oppdatert utdanningstilbud. På sikt gir det også enda flere dyktige medarbeidere i byggenæringen, sier Terje Grimsgård, avdelingsleder for bygg, anlegg og naturbruk ved Kongsberg videregående skole, avdeling Saggrenda.

Bidrar med verdifull kunnskap

Kongsberg videregående skole har samarbeid med flere entreprenører i Kongsberg-regionen, spesielt knyttet opp mot faget YFF (yrkesfaglig fordypning). Blant bedriftene som bidrar til utdanningen av fremtidens fagarbeidere finner du Ag Entreprenør.

Samarbeidet med Ag Entreprenør går ut på at elevene ved VG2 Byggteknikk får delta på byggeprosjekter i regi av Ag Entreprenør. I tillegg kommer Aleksander Bjerke, HMS-koordinator i Ag Entreprenør, ukentlig til skolen for å undervise i temaer som HMS, tekniske forskrifter og lignende. Det er elevene ved VG2 Byggteknikk og VG1 Bygg- og anleggsteknikk som får glede av denne kunnskapen.

– Jeg tror det er bra for skolen at vi som jobber med dette hver dag kan dele kunnskapen vår med elevene. Byggenæringen er i konstant utvikling og endring. Ved å samarbeide på denne måten kan vi bidra med å gjøre skolehverdagen mer variert, i tillegg til at både skolen og elevene holder seg faglig oppdatert, sier Bjerke.

– Vi merker stor forskjell i læringsutbyttet til elevene når vi samarbeider tett med næringslivet. Elevene lærer mer og blir motiverte når de kommer så tett på aktører i bransjen.

Torbjørn Rasmussen, lærer ved bygg- og anleggsteknikk, Kongsberg videregående skole, Saggrenda
Torbjørn Rasmussen, lærer ved Kongsberg videregående skole

– Videregående skole kan nesten sammenliknes med et litt langt jobbintervju. Dette er både en arbeidsplass og en skole for elevenes del. Samarbeidet med Ag Entreprenør er noe vi gjør for elevenes del, fordi vi ønsker at de skal komme seg videre og ut i arbeidslivet etter endt skolegang, sier Grimsgård.

Kunnskap gjennom praktiske prosjekter

Elever fra VG2 Byggteknikk kan typisk utføre praktiske prosjekter som bygging av ny garasje, eller andre mindre prosjekter. Det er da ofte åtte til ti elever som sammen bygger garasjen i løpet av et skoleår. Ag Entreprenør stiller med rigg og låner ut nødvendig utstyr. Stedet blir utstyrt med spise-, skifte-, og wc-brakke, noe som bidrar til at elevene får en realistisk opplevelse av hverdagen til en håndverker.

– Når det er såpass mange som skal arbeide samtidig stiller det jo noen krav til plass. Småprosjekter som egner seg har derfor gjerne en litt luftig beliggenhet, som gjør at det er mulig for så mange å jobbe der, forteller Bjerke.

Ag Entreprenør, med Aleksander Bjerke i spissen, er alltid på jakt etter prosjekter som kan passe inn i samarbeidet med Kongsberg videregående skole.

– Vi har samarbeidet med Kongsberg videregående skole i tre år nå, og ønsker å fortsette samarbeidet framover. Har du et egnet garasjeprosjekt eller andre småjobber vil vi derfor gjerne at du tar kontakt. Vi er hele tiden på jakt etter nye prosjekter til fremtidens tømrere

Aleksander Bjerke, Ag Entreprenør
Elevene er fornøyd med samarbeidet.

Kontakt oss

Fyll inn din kontaktinformasjon i skjemaet nedenfor for å komme i kontakt med oss i Ag Entreprenør.
  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Fem generasjoner under samme tak

I Kongsgårdveien 24 på Kongsgårdsmoen bor Anette Fanitulla Trengen Apeland sammen med sin mann, Ole Kristian Dyremyhr Kleven, og sine tre barn. 

─ Her har fem generasjoner i samme familie bodd, og fire av de har lært å gå på kjøkkengulvet. Det vil jeg tro er ganske unikt, forteller Anette.  

Tre generasjoner i sølvgruvene 

Det var oldefaren til Anette, Josef Apeland, som kjøpte huset av ei gammel dame i 1910 da han kom flyttende fra Egersund til Kongsberg for å arbeide i Sølvgruvene på Kongsberg. Sandsværboka forteller at våningshuset fra 1860 har blitt restaurert en rekke ganger, sist gang i 1985. 

«Han arbeidet i sølvgruvene, noe sønnene hans også begynte med da de ble gamle nok.»

─ Da oldefar kjøpte huset i 1910 var det ikke mer enn ei lita tømmerstue, langt mer spartansk enn det fremstår i dag. Oldefar arbeidet i sølvgruvene, noe to av sønnene hans også begynte med da de ble gamle nok. Pappaen min, Svein Apeland, begynte å jobbe i sølvgruvene i 1965. Han arbeidet riktignok ikke som gruvearbeider, men innenfor turisme siden gruvedriften da var nedlagt, forteller Anette.  

Saken fortsetter etter bildene…

Huset er familiens midtpunkt 

Anette forteller om huset som et holdepunkt for familien i oppveksten. Det ble dyrket grønnsaker, matet rådyr og planlagt fisketurer som aldri ble noe av. Nærmeste nabo er i dag foreldrene til Anette som bor kun noen meter unna. 

«Tradisjonen med huset som holdepunkt har vi holdt på til den dag i dag, med foreldrene mine som nærmeste nabo.» 

─ Under hele barndommen min var det her jeg holdt til. Her bodde verdens beste bestefar som viste meg all verdens tid, forståelse og tålmodighet. I grønnsaksbeddet gikk jeg nok kanskje mest i veien for bestefar frem til det var modent og spisbart. Tradisjonen med huset som holdepunkt har vi holdt på til den dag i dag, med foreldrene mine og min søster som nærmeste nabo. Svigerfamilien er heller ikke langt unna.  

─ I huset vårt er det slektshistorie og minner i absolutt alle rom. Det var her bestefar og jeg slappet av på hver vår sofa. Han hvilte middag og jeg leste Donald. Det var også her han fortalte gamle historier fra krigens dager, om hvor tyskerne hadde leir, og hvor de russiske fangene holdt til, erindrer Anette.  

Nærmeste nabo: Med foreldrene til Anette som nærmeste nabo er familien i nærheten.

Restaurering og ny garasje 

Paret har i flere år vært sikre på at noe måtte gjøres med huset. Forrige restaurering ble gjort i 1975 og mye har endret seg siden den gang. 

«Hverken dører, vinduer eller taket var tett. I kalde perioder fyrte vi for kråka for å holde varmen.» 

─ Da foreldrene til Anette bodde her karakteriserte de huset som en «elefant». Hverken dører, vinduer eller taket var tett. Dette fikk vi senere erfare ved at vi i kuldeperiodene omtrent måtte fyre for kråka for å holde varmen, forteller Ole Kristian Dyremyhr Kleven. 

─ Vi var klar over at Ag hadde god kompetanse til å ta seg av gamle hus, fordi de har gjennomført flere liknende restaureringsprosjekter tidligere. For vår del var det takbytte, ny kledning, etterisolering, nye dører og vinduer som stod på tapetet, forklarer Ole Kristian.  

Alt var i skjønneste orden da restaureringen av våningshuset stod ferdig, likevel følte paret at det var noe som manglet. De manglet et sted til å lagre ting og tang, i tillegg til å parkere bilene. Ny garasje stod på trappene.  

«Aleksander Bjerke i Ag kom med ideen om at vi kunne bruke yrkesskolen i Saggrenda til å sette opp garasjen.» 

 ─ Da vi nevnte at vi også trengte garasje, kom Aleksander Bjerke i Ag med ideen om at vi kunne bruke yrkesskolen i Saggrenda til å sette opp garasjen. Samarbeidet mellom oss, Ag og yrkesskolen fungerte svært godt. De var nøye og utførte et meget godt stykke arbeid. Ag stod for materialer, arkitekt og stod for prosjektering, mens elevene i Saggrenda stod for arbeidskraft og selve byggingen av garasjen. 
 
Les artikkelen om byggingen av garasjen: «Stor sannsynlighet for lærlingplass.» 

─ Å kunne bidra til at elevene ved KOVS i Saggrenda fikk bryne seg på et skikkelig prosjekt opplever vi som svært givende. Vi måtte selvfølgelig beregne noe lengre tid på byggingen. Midt oppi det hele kom også Covid-19-epidemien som skapte noen utfordringer. Likevel var det ikke mye om å gjøre til at vi kom i mål til avtalt tid, forteller paret.  
 

─ Nå som vi både er ferdig med hus og garasje, skal vi nok ta det rolig en liten stund. Likevel har vi noen småprosjekter på agendaen. Vi skal strekke opp hagen i tillegg til at vår eldste datter drømmer om en zipline. En ting er sikkert, vi blir boende i Kongsgårdveien i mange år fremover. Dette er vår drømmeplass, avslutter paret. 

Stor sannsynlighet for lærlingplass

Sondre Råmunddal (16) og de andre elevene ved Kongsberg videregående skole, VG2 byggteknikk har gode sjanser for å sikre seg lærlingplass etter endt utdanning. Tett samarbeid mellom utdanning og næringsliv er avgjørende.

Bygger garasje
Kongsberg videregående skole, avdeling Saggrenda har hvert år byggeprosjekter på vegne av entreprenørene. I år er Sondre og de andre med på byggingen av en dobbeltgarasje på Kongsgårdmoen. Skolens oppdragsgiver er Ag Entreprenør.

Man lærer mer av å være ute å arbeide på ordentlige prosjekter på vegne av kunde og entreprenør. Det er helt reelle oppdrag, kunnskapen fester seg også bedre sammenliknet med å sitte med teori i klasserommet, forteller Sondre.

Råmunddal er ikke helt uten tidligere erfaring fra Ag. Han har tidligere vært utplassert gjennom skolen i tillegg til at han har jobbet for entreprenøren i enkelte av skoleferiene. Eneboligene i Henckels gate og i Bevergrenda er to av prosjektene han har bidratt på.

Under utplassering og praksis har jeg blitt tatt veldig godt imot av de andre i bedriften, jeg må jo også innrømme at jeg har forhåpninger om en lærlingplass på sikt, forteller Sondre.

Unikt samarbeid
Torbjørn Rasmussen er kontaktlærer for klassen som arbeider med garasjen. Han forteller at det tette samarbeidet mellom skole og bedrift sikrer god kvalitet på undervisningen.

Så vidt meg bekjent er et slikt samarbeid ganske unikt i norgessammenheng. At entreprenøren deler ansvaret for et prosjekt med en byggfagklasse på denne måten. Husk at vi arbeider etter alle de samme byggtekniske kravene som man ellers ville gjort, forteller læreren.

Torbjørn Rasmussen er kontaktlærer for VG2 byggteknikk.

Det er ikke kun på byggeprosjekter at Ag samarbeider tett med skolen. Entreprenøren bidrar også med kompetanse i undervisningen når elevene har teoriøkter på skolen.

Det tette samarbeidet gjør at Sondre og mange av de andre elevene i denne klassen får lærlingkontrakt i god tid før de skal ut som lærlinger. Før var dette langt vanskeligere for elevene, nå er de tettere på næringslivet gjennom hele utdanningsløpet, avslutter Torbjørn.

Garasjebygging: Gjengen fra VG2 byggteknikk er godt i gang med garasjebyggingen på Kongsgårdmoen,

 

Kontakt oss

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Fikk lærlingplass på én betingelse

For tre og et halvt år siden kom Beniyamin Khalili (20) fra Afghanistan til Norge som flyktning. Nå har han bodd to år på Kongsberg og stortrives i jobben som tømrerlærling.

Beniyamin forteller at han i fjor var utplassert i praksis hos Ag, der ble han tatt godt imot av Terje og Jørn som oppdaget at han var flink til å arbeide.

─ Etter praksis kom jeg i kontakt med Aleksander Bjerke som er HMS-koordinator i Ag, han fortalte at jeg skulle få lærlingplass i bedriften på én betingelse. At jeg hadde lite fravær og bestod i alle fagene på skolen. Jeg endte opp med gode karakterer og veldig lite fravær, det var nok derfor jeg fikk plassen, forteller Beniyamin stolt.

Folkehøyskole som integrering
Mange flykninger og asylsøkere kan bli sittende lenge på mottak rundt omkring i landet. Beniyamin forteller at for han var det annerledes.

─ Jeg var heldig og satt veldig kort tid på mottak. I samarbeid med Ringerike kommune ble jeg sendt på folkehøyskole som en del av integreringsprosessen. Der var vi tre stykker som hadde norskkurs hver dag. I tillegg spilte vi fotball og deltok på alle mulige aktiviteter sammen med de andre elevene ved folkehøyskolen, sier tømrerlærlingen.

På denne måten kom han seg raskt ut i samfunnet for å lære seg norsk språk og kultur.

─ Dersom jeg skal gi råd til andre flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge så må det være å holde fokus på skolen og i tillegg lære seg språket skikkelig.

Bodybuilding på fritiden
På fritiden trener han styrketrening og bodybuilding, og setter av mye tid på dette ved siden av lærlingejobben.

 Jeg følger et program der jeg trener fem dager i uken, de resterende dagene har jeg pause og restitusjon.

Khalili forteller at målet er å satse videre på styrketr

ening og bodybuildingen, selv om han foreløpig er usikker på hvor langt han selv ønsker å ta dette videre.

Fremtidsplaner
Før Beniyamin kom til Norge bodde han en kort periode i Iran, der høstet han også noe erfaring fra anleggsbransjen som har gjort at valget om å utdanne seg til tømrer var et ganske naturlig valg.

─ I Iran ble alt bygget i betong og stein, mens i Norge går det mye i tømmer og treverk.

Den kommende tømreren forteller at man aldri vet hva fremtiden bringer, men at han først skal ta fagbrevet innenfor tømreryrket. På sikt kunne han tenke seg å ta enda mer utdanning, for eksempel gå fagskole, forteller Beniyamin.

Kontakt oss

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.