Innlegg

Derfor satser Ag på Kongsberglekene

─Som mangeårig KIF-mann ønsket jeg å få til et arrangement for en utsatt gruppe mennesker, viktig både for deltakerne og idretten. Kongsberglekene har potensiale til å bli noe virkelig stort, forklarer daglig leder i Argentum Entreprenør AS, Per Kristian Semmen.

Står i bresjen for arrangementet

Kenneth Lund Semmen og Per Kristian Semmen fra Argentum Entreprenør AS (Ag) har sammen med idretten sørget for at Kongsberglekene nå arrangeres for aller første gang. Sammen med Kongsberg Idrettsforening (KIF) håper de at arrangementet på sikt skal samle deltakere fra hele landet.

─Det er klart vi sikter stort med Kongsberglekene! Vi begynner nå med et arrangement med 60 deltakere som spenner seg over en dag i Kongsberg Idrettspark. På sikt har vi ambisjoner å få til et arrangement med kanskje, 400-500 deltakere fra hele landet som spenner seg over flere dager.

─Får vi til dette, vil det også være naturlig å samarbeide enda tettere med blant annet hotellnæringen, næringslivet og en rekke andre aktører i hele regionen. Når den tid kommer kan man jo vurdere å ta i bruk flere arenaer spredt over hele byen, utdyper Semmen.

Les også: Banksjefen varmer opp til Kongsberglekene

Rom for alt

Kongsberglekene arrangeres av KIF, etter initiativ fra Ag. Arrangementet er for utviklingshemmede på Østlandet i alderen 12 år og oppover. Lekene skal legge til rette for idrettsglede og inkludere en ellers utsatt gruppe i samfunnet. 

─Slagordet vårt i Ag er «Rom for alt» og det finnes knapt noe annet arrangement som illustrerer dette bedre. Her skal det være rom for alt, enten du vil gå, løpe eller rulle 60-meteren. 

─Det handler om å skape et arrangement for en gruppe som ikke alltid har de samme tilbudene innenfor idretten. Mange lag og foreninger er absolutt flinke, men vi følte at det var rom for et litt større arrangement for denne gruppen på Kongsberg og Østlandet, avslutter Semmen.

Les mer og se program på Kongsberglekene sine nettsider.

Kontakt oss

Fyll inn din kontaktinformasjon i skjemaet nedenfor for å komme i kontakt med oss i Ag Entreprenør.
  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Det å rehabilitere en hytte, midt på Blefjell, uten veiforbindelse, var absolutt en utfordring!

Ikke langt fra Solobua på Blefjell ligger hytta til ekteparet Rolf Berge og Anne Siw Uberg. Denne hytta har de rehabilitert med blant annet ny kledning, vinduer og kjøkken.

Den klassiske norske hyttedrømmen

Med over to kilometer fra nærmeste bilvei, uten innlagt vann og strøm, er hytta en tradisjonell laftet etterkrigshytte bygget etter datidens standarder og metoder.

─ Tanken om å oppgradere hytta, startet helt tilbake i 2010, men på den tiden bodde og arbeidet vi begge i Stavanger.

Vi innså at utfordringen knyttet til bilvei, ville bli det største hinderet for aktuelle entreprenører, når vi skulle i gang med å rehabilitere.

─ Her får du verken oppvarmet parkeringsplass eller innlagt vann. Vegger og tak er også litt skeivt.

─ Om vinteren går vi de drøye to kilometerne inn på ski, om sommeren må du ta beina fatt. Vi stortrives med den tradisjonelle, litt urnorske hyttedrømmen, forteller Anne Siw.

Det var først da Rolf og Anne flyttet tilbake til Kongsberg at de fikk bedre tid til å benytte seg av hytta.

Prosjektet med å sette i stand hytta ble også langt mer gjennomførbart når avstandene til hytta på Blefjell minsket.

─ Vi kontaktet alle tømrere og entreprenører vi kunne finne i nærområdet, og de fleste så stort sett utfordringer ved å rehabilitere en hytte uten veiforbindelse. Ag var eneste leverandør som presenterte en løsning, som ble avgjørende for valget vårt av entreprenør.

Løsningen ble helikopterfrakt

Vi vurderte både ATV og snøscooter som fraktmetoder underveis i planleggingsfasen. Valget falt til slutt på å benytte seg av helikoptertransport for frakt av alle materialer.

─ For oss ble det en lettelse at det ble brukt helikopter til transporten, da fikk vi mulighet til å frakte både kjøkken, hvitevarer og ny vedovn i forbindelse med renoveringen.

Vi ble også positivt overrasket over at kostnaden med helikopterfrakt faktisk ikke ble fullt så dyrt som fryktet. Alternativet hadde vært uendelige turer med snøscooter, som også hadde resultert en ikke ubetydelig utgift, forteller Berge.

Utskiftning av alle vinduer, ny utvendig kledning, nytt hyttekjøkken og ny vedovn var bare noen av forbedringene som ble gjennomført.

Tømreren gikk inn til hytta hver dag

Ny utvendig kledning, nye vinduer, nytt kjøkken og ny vedovn var bare noe av det som skulle gjennomføres av arbeid på hytta.

Ting måtte løses underveis, og inventaret måtte til stadighet flyttes etter hvert som han arbeidet seg fra en del i hytta til en annen

Rolf Berge

─ Nøkkelen til mye av suksessen ligger hos tømreren. Selv om det var fullt inventar på hytta, gikk det smertefritt og tømreren gikk inn i hytta hver dag i åtte uker, for å fullføre renoveringsarbeidet.

Setter pris på utfordringer

Det var tømrerRuben Røkeberg som stod for det å rehabilitere hytta, sammen med formann Aleksander Bjerke, begge ansatte i Ag. De startet med prosjektering før arbeidet startet opp, og Ruben satt stor pris på utfordringene i prosjektet.

─ Slike utfordringer liker jeg godt! Man vet jo heller aldri hva man kommer til.

På gamle hytter kan det dukke opp mange overraskelser når man først har begynt å rive ned det gamle, dette krever at man er løsningsorientert, tenker selvstendig og tar avgjørelser underveis uten støtte fra andre, forteller Ruben.

─ På nybygg arbeider man jo stort sett ut fra ferdige planer og tegninger. Det var ikke tilfelle her.

Utfordringer med gammel konstruksjon var mange, og vi måtte tenke kreativt hele veien.

─ Jeg husker godt da helikopteret kom med Walkie-Talkien dinglende i vaier, så vi kunne kommunisere sammen. Dekning fantes ikke, forteller Ruben.

Se flere bilder fra prosjektet i bildegalleriet under eller les om flere av våre prosjekter på våre prosjektsider.

Fem generasjoner under samme tak

I Kongsgårdveien 24 på Kongsgårdsmoen bor Anette Fanitulla Trengen Apeland sammen med sin mann, Ole Kristian Dyremyhr Kleven, og sine tre barn. 

─ Her har fem generasjoner i samme familie bodd, og fire av de har lært å gå på kjøkkengulvet. Det vil jeg tro er ganske unikt, forteller Anette.  

Tre generasjoner i sølvgruvene 

Det var oldefaren til Anette, Josef Apeland, som kjøpte huset av ei gammel dame i 1910 da han kom flyttende fra Egersund til Kongsberg for å arbeide i Sølvgruvene på Kongsberg. Sandsværboka forteller at våningshuset fra 1860 har blitt restaurert en rekke ganger, sist gang i 1985. 

«Han arbeidet i sølvgruvene, noe sønnene hans også begynte med da de ble gamle nok.»

─ Da oldefar kjøpte huset i 1910 var det ikke mer enn ei lita tømmerstue, langt mer spartansk enn det fremstår i dag. Oldefar arbeidet i sølvgruvene, noe to av sønnene hans også begynte med da de ble gamle nok. Pappaen min, Svein Apeland, begynte å jobbe i sølvgruvene i 1965. Han arbeidet riktignok ikke som gruvearbeider, men innenfor turisme siden gruvedriften da var nedlagt, forteller Anette.  

Saken fortsetter etter bildene…

Huset er familiens midtpunkt 

Anette forteller om huset som et holdepunkt for familien i oppveksten. Det ble dyrket grønnsaker, matet rådyr og planlagt fisketurer som aldri ble noe av. Nærmeste nabo er i dag foreldrene til Anette som bor kun noen meter unna. 

«Tradisjonen med huset som holdepunkt har vi holdt på til den dag i dag, med foreldrene mine som nærmeste nabo.» 

─ Under hele barndommen min var det her jeg holdt til. Her bodde verdens beste bestefar som viste meg all verdens tid, forståelse og tålmodighet. I grønnsaksbeddet gikk jeg nok kanskje mest i veien for bestefar frem til det var modent og spisbart. Tradisjonen med huset som holdepunkt har vi holdt på til den dag i dag, med foreldrene mine og min søster som nærmeste nabo. Svigerfamilien er heller ikke langt unna.  

─ I huset vårt er det slektshistorie og minner i absolutt alle rom. Det var her bestefar og jeg slappet av på hver vår sofa. Han hvilte middag og jeg leste Donald. Det var også her han fortalte gamle historier fra krigens dager, om hvor tyskerne hadde leir, og hvor de russiske fangene holdt til, erindrer Anette.  

Nærmeste nabo: Med foreldrene til Anette som nærmeste nabo er familien i nærheten.

Restaurering og ny garasje 

Paret har i flere år vært sikre på at noe måtte gjøres med huset. Forrige restaurering ble gjort i 1975 og mye har endret seg siden den gang. 

«Hverken dører, vinduer eller taket var tett. I kalde perioder fyrte vi for kråka for å holde varmen.» 

─ Da foreldrene til Anette bodde her karakteriserte de huset som en «elefant». Hverken dører, vinduer eller taket var tett. Dette fikk vi senere erfare ved at vi i kuldeperiodene omtrent måtte fyre for kråka for å holde varmen, forteller Ole Kristian Dyremyhr Kleven. 

─ Vi var klar over at Ag hadde god kompetanse til å ta seg av gamle hus, fordi de har gjennomført flere liknende restaureringsprosjekter tidligere. For vår del var det takbytte, ny kledning, etterisolering, nye dører og vinduer som stod på tapetet, forklarer Ole Kristian.  

Alt var i skjønneste orden da restaureringen av våningshuset stod ferdig, likevel følte paret at det var noe som manglet. De manglet et sted til å lagre ting og tang, i tillegg til å parkere bilene. Ny garasje stod på trappene.  

«Aleksander Bjerke i Ag kom med ideen om at vi kunne bruke yrkesskolen i Saggrenda til å sette opp garasjen.» 

 ─ Da vi nevnte at vi også trengte garasje, kom Aleksander Bjerke i Ag med ideen om at vi kunne bruke yrkesskolen i Saggrenda til å sette opp garasjen. Samarbeidet mellom oss, Ag og yrkesskolen fungerte svært godt. De var nøye og utførte et meget godt stykke arbeid. Ag stod for materialer, arkitekt og stod for prosjektering, mens elevene i Saggrenda stod for arbeidskraft og selve byggingen av garasjen. 
 
Les artikkelen om byggingen av garasjen: «Stor sannsynlighet for lærlingplass.» 

─ Å kunne bidra til at elevene ved KOVS i Saggrenda fikk bryne seg på et skikkelig prosjekt opplever vi som svært givende. Vi måtte selvfølgelig beregne noe lengre tid på byggingen. Midt oppi det hele kom også Covid-19-epidemien som skapte noen utfordringer. Likevel var det ikke mye om å gjøre til at vi kom i mål til avtalt tid, forteller paret.  
 

─ Nå som vi både er ferdig med hus og garasje, skal vi nok ta det rolig en liten stund. Likevel har vi noen småprosjekter på agendaen. Vi skal strekke opp hagen i tillegg til at vår eldste datter drømmer om en zipline. En ting er sikkert, vi blir boende i Kongsgårdveien i mange år fremover. Dette er vår drømmeplass, avslutter paret. 

Stor sannsynlighet for lærlingplass

Sondre Råmunddal (16) og de andre elevene ved Kongsberg videregående skole, VG2 byggteknikk har gode sjanser for å sikre seg lærlingplass etter endt utdanning. Tett samarbeid mellom utdanning og næringsliv er avgjørende.

Bygger garasje
Kongsberg videregående skole, avdeling Saggrenda har hvert år byggeprosjekter på vegne av entreprenørene. I år er Sondre og de andre med på byggingen av en dobbeltgarasje på Kongsgårdmoen. Skolens oppdragsgiver er Ag Entreprenør.

Man lærer mer av å være ute å arbeide på ordentlige prosjekter på vegne av kunde og entreprenør. Det er helt reelle oppdrag, kunnskapen fester seg også bedre sammenliknet med å sitte med teori i klasserommet, forteller Sondre.

Råmunddal er ikke helt uten tidligere erfaring fra Ag. Han har tidligere vært utplassert gjennom skolen i tillegg til at han har jobbet for entreprenøren i enkelte av skoleferiene. Eneboligene i Henckels gate og i Bevergrenda er to av prosjektene han har bidratt på.

Under utplassering og praksis har jeg blitt tatt veldig godt imot av de andre i bedriften, jeg må jo også innrømme at jeg har forhåpninger om en lærlingplass på sikt, forteller Sondre.

Unikt samarbeid
Torbjørn Rasmussen er kontaktlærer for klassen som arbeider med garasjen. Han forteller at det tette samarbeidet mellom skole og bedrift sikrer god kvalitet på undervisningen.

Så vidt meg bekjent er et slikt samarbeid ganske unikt i norgessammenheng. At entreprenøren deler ansvaret for et prosjekt med en byggfagklasse på denne måten. Husk at vi arbeider etter alle de samme byggtekniske kravene som man ellers ville gjort, forteller læreren.

Torbjørn Rasmussen er kontaktlærer for VG2 byggteknikk.

Det er ikke kun på byggeprosjekter at Ag samarbeider tett med skolen. Entreprenøren bidrar også med kompetanse i undervisningen når elevene har teoriøkter på skolen.

Det tette samarbeidet gjør at Sondre og mange av de andre elevene i denne klassen får lærlingkontrakt i god tid før de skal ut som lærlinger. Før var dette langt vanskeligere for elevene, nå er de tettere på næringslivet gjennom hele utdanningsløpet, avslutter Torbjørn.

Garasjebygging: Gjengen fra VG2 byggteknikk er godt i gang med garasjebyggingen på Kongsgårdmoen,

 

Kontakt oss

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Fikk lærlingplass på én betingelse

For tre og et halvt år siden kom Beniyamin Khalili (20) fra Afghanistan til Norge som flyktning. Nå har han bodd to år på Kongsberg og stortrives i jobben som tømrerlærling.

Beniyamin forteller at han i fjor var utplassert i praksis hos Ag, der ble han tatt godt imot av Terje og Jørn som oppdaget at han var flink til å arbeide.

─ Etter praksis kom jeg i kontakt med Aleksander Bjerke som er HMS-koordinator i Ag, han fortalte at jeg skulle få lærlingplass i bedriften på én betingelse. At jeg hadde lite fravær og bestod i alle fagene på skolen. Jeg endte opp med gode karakterer og veldig lite fravær, det var nok derfor jeg fikk plassen, forteller Beniyamin stolt.

Folkehøyskole som integrering
Mange flykninger og asylsøkere kan bli sittende lenge på mottak rundt omkring i landet. Beniyamin forteller at for han var det annerledes.

─ Jeg var heldig og satt veldig kort tid på mottak. I samarbeid med Ringerike kommune ble jeg sendt på folkehøyskole som en del av integreringsprosessen. Der var vi tre stykker som hadde norskkurs hver dag. I tillegg spilte vi fotball og deltok på alle mulige aktiviteter sammen med de andre elevene ved folkehøyskolen, sier tømrerlærlingen.

På denne måten kom han seg raskt ut i samfunnet for å lære seg norsk språk og kultur.

─ Dersom jeg skal gi råd til andre flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge så må det være å holde fokus på skolen og i tillegg lære seg språket skikkelig.

Bodybuilding på fritiden
På fritiden trener han styrketrening og bodybuilding, og setter av mye tid på dette ved siden av lærlingejobben.

 Jeg følger et program der jeg trener fem dager i uken, de resterende dagene har jeg pause og restitusjon.

Khalili forteller at målet er å satse videre på styrketr

ening og bodybuildingen, selv om han foreløpig er usikker på hvor langt han selv ønsker å ta dette videre.

Fremtidsplaner
Før Beniyamin kom til Norge bodde han en kort periode i Iran, der høstet han også noe erfaring fra anleggsbransjen som har gjort at valget om å utdanne seg til tømrer var et ganske naturlig valg.

─ I Iran ble alt bygget i betong og stein, mens i Norge går det mye i tømmer og treverk.

Den kommende tømreren forteller at man aldri vet hva fremtiden bringer, men at han først skal ta fagbrevet innenfor tømreryrket. På sikt kunne han tenke seg å ta enda mer utdanning, for eksempel gå fagskole, forteller Beniyamin.

Kontakt oss

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Fra drillstav til hammer

På fritiden driver hun med konkurransedrill, på jobben er hun lærling i tømrerfaget. Malin Almeli Wærp (17) er godt fornøyd med lærlingeplassen hos Ag.

─ Jeg har lenge vært klar over at det var håndverker jeg ville bli, som liten hjalp jeg alltid pappa med prosjekter hjemme. På enkelte av barnebildene ser du meg med smokken i ene hånden og hammeren i den andre. Så man kan jo si at tømreryrket var et naturlig valg for meg, forteller Malin.

─På barneskolen ønsket alle jentene i klassen helst å være på tekstilrommet, men jeg ønsket heller å være sammen med gutta på sløydsalen.

Med interesse for konkurransedrill

På fritiden driver Malin med konkurransedrill ved Sandefjord, Tønsberg og Stavern drillteam. Hun forteller at dette er noe hun dedikerer mye tid på, og ønsker å satse på videre ved siden av det å være tømrerlærling.

─ Konkurransedrill er noe jeg bruker mye av den ledige tiden min på. Det blir ofte treninger tre ganger i uka, i tillegg til stevner og konkurranser i helgene.

17-åringen har drevet med konkurransedrill i over 11 år allerede. Tidligere har hun også vært drillinstruktør for Kongsgårdmoen skolekorps.

─ Kontrasten mellom det å være tømrer og å drive med konkurransedrill er kanskje først og fremst at det er vidt forskjellig kjønnsbalanse. Mange ser nok på konkurransedrill som en typisk feminin idrett mens tømrerfaget oppfattes av mange som den rake motsetningen.

Oppfordrer flere jenter til å søke seg til tømreryrket

Malin tror ikke det finnes andre kvinnelige tømrere i Kongsberg for øyeblikket, selv har hun en god venninne som har valgt å bli rørlegger.

─Jeg tror alle bransjer har godt av en god blanding mellom kvinner og menn. Det kan bidra til et bedre og mer variert miljø, forteller Malin.

Selv om hun for øyeblikket er den eneste kvinnelige tømreren i Ag, har hun likevel blitt tatt svært god imot av de andre ansatte i bedriften. Hun forteller at man tross alt er her for å gjennomføre jobben, om man er kvinne eller mann er uvesentlig så lenge kundene blir fornøyd med arbeidet.

─Det er også en myte at du må være veldig sterk for å arbeide som tømrer. Vi samarbeider jo alltid uansett dersom noe tungt skal bæres eller flyttes. Likevel er det nok en fordel for meg at jeg driver med konkurransedrillingen ved siden av, mener Malin.

Den kommende tømreren forteller at venninnene hennes støtter henne i valget om å bli tømrer, og synes det er veldig gøy at jeg tør å prøve noe annerledes enn mange andre.

– Mange jenter synes kanskje det er skummelt å prøve seg i et så mannsdominert yrke, men de jentene som går med en håndverker i magen bør absolutt ta sjansen og hoppe ut i det!
Du kan jo uansett skifte mening underveis og bli noe annet, forteller Malin.

Kontakt oss

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Gleder seg til å flytte til Kongsberg

Michael D. H. Stenbæk, Cathrine Stenbæk og døtrene Carmita og Fanny gleder seg til å flytte inn i nytt hus i Bevergrenda.

Etter å ha bodd i Lørenskog i mange år overtok Michael familieeiendommen etter sin far, og avgjørelsen om å flytte til Kongsberg ble tatt ganske snart etter det.

Familieeiendom

– Eiendommen har vært i familien helt siden min bestefar og bestemor, Trygve B. Stenbæk og Anna Helene (født Hoff), kjøpte den av Borghild og Petter Spiten i 1965. Nå er det blitt min gjerning å vedlikeholde og utvikle eiendommen for min lille familie, forteller Michael.

Michael er, i likhet med sin kone, oppvokst i Oslo. Han har allikevel tilbragt mye tid i Hugstedgrenda, både som barn og voksen. Etter at Michaels far overtok eiendommen etter sin far, har Michael vært hans hjelpende hånd med vedlikehold av eiendommen.

Enebolig i Hugstedgrenda

I Hugstedgrenda i Bevergrenda har familien gode naboer og opplever tilhørighet. Da paret giftet seg i Kongsberg kirke 12.12.12, klokka 12.00, var det barndomsvennen Øivind Ottersen i Hugstedgrenda 40 som var Michaels forlover, og hans kone Merete er fadder til datteren Carmita.

– Det var familien Ottersen/Skogen, våre gode venner i Hugstedgrenda 23, som anbefalte oss Ag da vi skulle bygge nytt hus. De brukte Ag til oppføring av sitt nye hus, og uttrykte at de var veldig fornøyd med både hus og innsats fra Ag, sier Michael.

Se flere bilder fra eneboligen i Bevergrenda her.

Ag har vært med fra start til slutt

Eiendommen var opprinnelig en fritidseiendom som måtte omdisponeres til bolig. Huset som sto der tidligere er nå revet, og det bygges et nytt hus lenger sør på eiendommen.

Michael, Cathrine og datteren Carmita

Allerede i 2014 begynte prosessen med å finne et hus og søke kommunen om tillatelse.

– Etter hvert ble søknadsprosessene nesten uttømmende, men vi fikk landet på et hus via Ag og BoligPartner, minnes Stenbæk.

Familien er storfornøyd med Ag som boligbygger, og fremhever den gode kommunikasjonen som en av de store fordelene.

– Både kona og jeg opplever å ha fått gode og forståelige svar på alt vi har spurt om, sier Michael.

Michael fremhever at tømrerne som jobber i Ag er solide og dyktige. Han liker også spesielt godt at Ag har et løpende praktisk samarbeid med bygg- og anleggslinjene ved Kongsberg videregående skole.

Fyll ut skjema og bli kontaktet for befaring eller tilbud.

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Lokale leverandører

Det er stort sett brukt lokale leverandører til alt arbeid som er utført i huset. Mens Ag har bygget boligen, har Krødern Elektro gjort en god jobb med det elektriske.

Familien Stenbæk ser verdien i å benytte seg av lokale leverandører, og opplever at det unike med lokale aktører er deres tilgjengelighet og velvilje til å yte det lille ekstra. Å benytte seg av solide, lokale leverandører gir også en trygghet dersom det er behov for oppfølging i etterkant av byggeprosessen.

– Vi ser nytteverdien av å støtte opp om de lokale bedrifter på lik linje som å benytte kjøpmannen på hjørnet. Det er jo en måte å utvikle lokalsamfunnet på, mener Michael.
Han nevner Rørsenteret Kongsberg, Sigdal Kjøkken og Fjeldheim Anlegg som andre dyktige lokale leverandører.

Ny jobb og ny skole

Familien Stenbæk gleder seg nå til frisk luft i en nydelig by fylt av musikk, kultur og andre tilbud for små og store.

Carmita begynner i tredje klasse på Raumyr skole høsten 2019, mens Michael gleder seg til å begynne i ny jobb som adjunkt og spesialpedagog ved Kongsberg videregående skole, avdeling bygg. Cathrine belager seg på å måtte pendle en stund, men også hun håper på jobb i Kongsberg på sikt.

Utendørs detaljer på eneboligen i Hugstedgrenda

Kontakt oss

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

– Vi er veldig fornøyde – med alt!

I et tradisjonsrikt bomiljø på Vestsiden fant Rut Merete og Helge Høiberg drømmehuset.

Da de endelig fikk muligheten til å pusse det opp, valgte de Argentum Entreprenør AS (Ag) til å ta jobben.

Tekst: Anniken Tangerud, 3600.no Foto: Bjørn Isaksen

Ag pusset opp huset innvendig med spesiallaget panel fra Stiltre. Inngangspartiet fikk et nytt moderne tilbygg med buet vegg. Taket ble byttet og det ble lagt dråpeskifer fra Oppdal. I tilbygget satte de inn et spesiallaget buet garderobeskap.

Inne pusset de opp hele kjøkkenet med en ny kjøkkeninnredning, mens gang og spisestue ble renovert. Det ble også etablert et nytt bad i andre etasje.

En ganske omfattende renovering med andre ord – og eierne er kjempefornøyde med sluttresultatet.

– Det ble så fint! Vi er veldig tilfredse! Og veldig fornøyd underveis også. De var flinke til å jobbe og flinke til å holde kontakten med oss når det var noe. De hadde så orden. Det var alltid ålreit å komme hit. Uansett om de var her eller ikke, så det ordentlig og ryddig ut, forteller Rut Merete Høiberg varmt.

Ekteparet, som under renoveringen bodde i en hybel oppe i Funkelia, fikk tidlig tillit til Ag og de som jobbet der.

– Prosjektlederen, Aleksander Bjerke, var ofte her. Så jeg fikk et godt inntrykk av firmaet også. De var seriøse, ordentlige og fulgte opp alle parter godt. Det var veldig godt å slippe å tenke på slike ting selv. Så vi er veldig fornøyde – med alt, skryter hun.

Se flere bilder lenger ned i saken.

12 år med drømmer

Rut Merete og Helge hadde drømt om å pusse opp det gamle huset fra 1924 i 12 år og da tiden endelig var inne, var det Ag de kontaktet.

– Vi visste hva vi ville ha og omtrent hvordan vi ville ha det, men siden vi kanskje ikke er så praktiske selv, måtte vi få noen til å hjelpe oss med det. Vi kjente litt til Ag fra før og hadde hørt at de gjør en bra jobb, så vi spurte om de ville ha jobben og det ville de.

Rut Merete synes det var moro å komme innom av og til og følge forandringene i løpet av prosessen.

– Det var spennende. Og det ble så fint! Vi er kjempefornøyde med sluttresultatet. Jeg synes jeg har fått et veldig koselig hus. Andre sier det er godt å komme hit. Da tenker jeg at vi har fått det til.

En ny tilværelse

Det er kanskje renoveringen av kjøkkenet som har betydd mest for Rut Merete.

– Fordi jeg hadde ikke plass. Vi hadde nesten ikke skap og alt av store ting måtte være i kjelleren, som jeg da måtte bære opp hver gang jeg skulle bruke det. Nå er det en helt ny verden der. Jeg har plass til det jeg trenger, et stort spisebord med plass til mange gjester og det er så gjennomført kvalitetsmessig også.

Huset, som i sin tid ble bygget av Kongsberg Diakonat som et hjem til diakonissene, har vernestatus B på grunn av sin historie.

Det gav visse utfordringer rundt oppussingen og tilbygget.

– Vi hadde ikke noe garderobeplass eller en ordentlig gang, så vi ønsket oss det i et nytt tilbygg og jeg tenkte det hadde vært finest om tilbygget fikk den samme stilen som resten av huset. Det var jo litt av den grunnen at jeg falt for det i utgangspunktet. Den gang ei.

Tilbygget måtte nemlig skille seg fra det gamle og det ble arkitekt Bjørn Aase fra arkitektkontoret Ljøterud-Ødegård AS som tegnet det hele, samt forslaget til planløsningen inne.

Hva er du mest fornøyd med i tilbygget?

– Jeg tror hele bygget egentlig. Det har jeg blitt veldig glad i. Med en gang synes jeg jo det var stygt, selv om jeg kanskje ikke turte å bruke det ordet, men det var altfor moderne. Men nå er jeg veldig glad i det og synes det har blitt veldig fint.

På hvilken måte?

– Jeg synes det passer godt inn. Det er lyst og flott. Det er godt å komme hjem og det er masse plass.

Ag kom også med gode og fine løsninger underveis.

– Det var Per Kristian [Semmen, daglig leder i Ag, red.anm.] som kom med ideen om en glassplate ned til kjellervinduet i tilbygget. Mannen min sa «bare tett igjen», så jeg fortet meg å ringe dagen etter og sa det kunne bli tøft. Der har vi litt utstillinger etter årstidene, ler Rut Merete og peker på glassvinduet.

Det har vært viktig for Rut Merete og Helge å ta vare på det gamle også.

Blant annet har de valgt å ikke skifte ut dørstokkene og vinduene til den gamle glassverandaen står nå mellom det nye kjøkkenet og stua.

– Er det ikke flott? sier Rut Merete stolt og viser den vakre og smarte løsningen som skiller den koselige stua fra det idylliske kjøkkenet.

Drømmedukkehuset

Foto: Privat

Som om ikke den omfattende jobben med renoveringen av kjøkken, bad, stue, tak og bygge et tilbygg var nok, oppfylte Ag en annen liten boligdrøm for familien Høiberg.

– Yngstejenta mi, Johanne, som da var ni år gammel på det tidspunktet, ønsket seg så gjerne et dukkehus, forteller Rut Merete med et varmt blikk og fortsetter:

–  Så hun skrev et brev til Ag hvor hun spurte om de kunne hjelpe henne med et dukkehus. Det gikk ikke så lang tid, så ringte Aleks og lurte på om vi var hjemme slik at han kunne komme bort med det dukkehuset. Vi ble litt overrasket, og da viste det seg at Rune, han som var snekker her, hadde snekret et dukkehus til henne.

– Det var så stas! Stort og fint. Det fulgte med noen malingsbokser, slik at vi kunne male det i samme farger som huset vårt også. Men hun har vokst fra det nå. Så noen andre har arvet det. Men det viser hvor langt Ag strekker seg for deg som kunde.

Hvorfor vil du anbefale Ag til andre?

Foto: Privat

– Jeg tror det viktigste er, i hvert fall for oss, at de var så seriøse. Vi visste at jobben ble ordentlig gjort. De var flinke til å følge opp og det ble aldri mast fra noen sin side. Vi trengte heller aldri å etterlyse noe. Samtidig er de koselige og flinke folk, understreker Rut Merete.

På hvilken måte er du fornøyd med huset ditt nå?

– Jeg er veldig glad i det nye kjøkkenet mitt. Det er absolutt det rommet vi bruker mest og det beste er når jeg kan samle masse folk rundt bordet. Det har blitt det gode rommet her. Samtidig er jeg liksom fornøyd med alt, smiler hun.