Innlegg

Robin takker for seg

Robin Mandt har jobbet i Ag i 4 år. Takket være disse årene har han funnet ut av hva han ønsker å gjøre mer av, og hvilke muligheter jobben som tømrer og byggeleder har gitt han. Nå fortsetter reisen mot drømmen om å bli takstmann.

Reisen startet da han tok en grunnutdanning som tømrer, og fortsatte på fagskolen der han tok påbygg som tekniker.

– Skoleløpet har gitt meg muligheten til å teste mye forskjellig, noe som har gitt meg kunnskap og forståelse innenfor flere fagfelt. Dette, sammen med årene i Ag, har gjort at jeg nå har flere muligheter for veien videre, og har nå funnet ut av hva jeg vil drive med, forteller Robin.

Blir takstmann

Nå skal Robin ta sertifisering for å bli takstmann, før han trer inn i rollen som takstmann hos IL-Takst.

-Robin er et godt eksempel på hvordan en utdanning som tømrer kan bygge på nye og spennende stillinger, forteller Per Kristian, daglig leder i Ag. Vi gleder oss på hans vegne, og er glade for at han nå skal oppnå målet sitt.

Robin Mandt, byggeleder i Ag og utdannet tømrer, skal nå bli takstmann.

Ikke vant med avslutninger

– Det er ikke ofte vi planlegger avslutningsfester, så det er litt uvant. Det er vemodig at vi ikke lenger skal ha Robin i gjengen, men det er også en glede å se at han oppnår drømmene sine, forteller Aleksander, byggeleder i Ag. Vi har fått fulgt han på en viktig del av reisen, og det har vært en ære å ha med Robin på laget, fortsetter han.

I løpet av 20 år er det kun 3 byggeledere som har sluttet tidligere.

– Dette sier noe om hvor mye folka i Ag trives, og at det vi gjør er riktig, sier Aleksander, byggeleder i Ag.

I Ag har vi et usedvanlig godt mangfold av mennesker. Det er ikke mange firmaer i vår bransje som kan skilte med så lite gjennomtrekk og ansatte som har vært der i så mange år, forteller Robin.

Robin Mandt i Ag

Tiden i Ag

Robin har trivdes i årene i Ag. For meg vitner det at det er så få som slutter om at Ag er en god plass og være og en arbeidsplass som virkelig tar vare på de ansatte, sier han.

Robin forbinder tiden i Ag med trygghet.

I min tid her har jeg også fått kjenne på den tryggheten det er å jobbe i Ag. Det er masse kompetanse blant de ansatte og de deler villig av sin kompetanse og erfaring.

Robin Mandt

Han har vokst opp i Kongsberg, og forteller at han er svært fornøyd med hvordan han har kunnet tatt hele sin utdanning i denne byen. Kongsberg har mye å tilby, også når det kommer til utdanning. Alt jeg har gjort for å nå målet mitt har skjedd i Kongsberg, alle mulighetene er her, forteller Robin.

Se tidligere prosjekter fra Ag.

Robin er takknemlig for å ha delt tiden sin i Ag sammen med gode kolleger.

Ag er tett på skolene

Ag samarbeider med Yrkesskolen. Det holdes foredrag, og formidling av informasjon. For byggfaget i Saggrenda påtar Ag seg prosjekter der elevene utfører arbeidet, med oppfølging fra Ag. I tillegg har Aleksander hatt undervisning i klassene.

– Vi er opptatt av å jobbe tett med elever og lærlinger som er under utdanning. Det er de som er fremtiden, og vi kan bidra med viktig og spennende erfaring de kan ta med seg videre, sier Aleksander.

Tømrerfaget er et toårig skoleløp på videregående, i tillegg til to år som lærling i bedrift. Det er også flere muligheter for etterutdanning. Man kan gå fagskole, ta mesterbrev, og ta ingeniørutdanning.

– Tømrerutdannede har mange muligheter for jobb og videreutdanning, forteller Aleksander. Mange jobber som ingeniør, byggeleder, og tømrer naturligvis, fortsetter han

Nytt og moderne tilbygg med garasje

Christian Russell trengte større plass til hans voksende familie. Resultatet ble et moderne tilbygg med tilhørende garasje og en flott veranda med fin utsikt over Kongsberg.

Familien på 4 trengte både flere og større soverom etter hvert som de to døtrene blir større. Garasjen hadde ikke blitt pusset opp siden byggeperioden, og hadde derfor et behov for modernisering.

– Garasjen var jo helt krise! Vi måtte dukke for å gå inn døra, så her måtte noe gjøres slik at garasjen kunne brukes, sier tobarnsfaren.

– Og når vi først skulle fikse garasjen så var det jo en selvfølge at vi skulle bygge på og få større soverom til jentene.

Slik så det ut når familien kjøpte boligen

Tok jobben på strak planke

Det var gjennom Friis Arkitekter at Christian fikk Ag anbefalt, og da tegningene ble sendt ut til de potensielle byggentreprenørene falt valget raskt på Ag.

– Vi skjønte med en gang at Ag var riktige for jobben, det var rett og slett fordi de stilte de rette spørsmålene, sier Russell fornøyd.

Ag har stått for ansvaret for tilbygget, og sammen med Stordalen Entreprenør er det i tillegg blitt utført sprenging av fjellmassen for å etablere en støpt garasje. Det har blitt installert vinduer, gjort isolering, bygget garasje, bod og balkong. Underveis fikk familien flere gode råd fra Ag.

– Vi fikk svar på det vi lurte på, også på spørsmål rundt hva vi selv kunne gjøre i ettertid.

Christian Russell, fornøyd huseier.

God byggeskikk

Prosessen har gått knirkefritt og samarbeidet med Ag er noe av det familien er mest fornøyd med. Det eneste som oppsto underveis var noen lange leveringstider, men Ag fant gode løsninger på dette.

– Vi har hatt en jevn og god kontakt gjennom hele prosjektet. De jobber på og er selvgående, så man merker nesten ikke at de er her. De er også en veldig fin gjeng, som det er hyggelig å prate med, sier Christian.

– Og jeg må bare legge til at de er utrolig ryddige og ordentlig. Det har ikke vært en rotete byggeplass og de tok alltid av seg skoene når de gikk gjennom huset. Vi var heldige med at vi kun trengte å én vegg for å skjerme huset fra arbeidsplassen, sier han smilende.

Les også: Hvor mye koster det egentlig å bygge på huset.

– Den nye garasjen gjør seg så fint, og fasaden har blitt skikkelig bra. Til tross for at resten av bygget originalt er fra 1962 så passer det perfekt sammen med det nye tilbygget, avslutter Christian.

Nå har familien flyttet inn i tilbygget. Jentene på 5 og 8 år gledet seg stort, selv om de kunne fortelle at første natten på nytt soverom var litt skummel. Men når de får bodd seg inn litt mer og gjort det til sitt eget kommer de til å elske den nye plassen sin.

Fikk du med deg Hege og Stian sine tips til deg som ønsker tilbygg? Les de her:

  • Bruk god tid. Start tankeprosessen tidlig. Kartlegg behovene dine. Også 10 år frem i tid.
  • Vær åpen for å endre på den opprinnelige planen. -Vi måtte endre flere ganger, men alltid til det bedre.
  • Bruk en solid entreprenør som du vet finnes i morgen.
  • Ha løpende dialog med entreprenør. De er ikke tankelesere. Ukemøtene var gull verdt for oss.
  • Å leve på en byggeplass kan være krevende. Planlegg dette før arbeidet begynner.
  • Er du klar for å våkne til lyden av sirkelsag eller betongbor klokken syv om morgenen? Den lyden blir du fort vant til, og det er veldig koselig å servere kaffe til håndverkerne i Ag om morgenen.

Les mer om Hege og Stian sin byggeprosess her.

–Valget stod mellom å flytte eller å investere i tilbygg

Hege og Stian Jægtvik bor i en relativt ny enebolig på Gamlegrendåsen syd. Etter at Ag tok på seg jobben med å bygge på boligen har de endelig fått drømmehuset de lengtet etter.

–Nå er vi endelig ferdig! Det har vært en lang, men også en veldig fin prosess, og vi har endelig fått det tilbygget vi trengte, forklarer en strålende fornøyd Hege Jægtvik.

Ønsket seg mer plass

For Hege og Stian stod valget mellom å finne seg et nytt sted å bo, eller å utvide huset med et tilbygg som ga dem og barna større plass.

–Vi merket at vi rett og slett begynte å vokse ut av huset. Ettersom barna ble større, hadde vi behov for bedre plass til både klær, utstyr og ikke minst at de også kunne få sitt eget område i huset.

–Det er jo en kjent problemstilling. Aktive barn som deltar på flere idretter krever jo sitt med tanke på lagringsplass. Treningsklær, sportsutstyr og ikke minst sko, er særlig plasskrevende, forklarer Hege.

Et tilbygg som vokste

Den opprinnelige planen til familien var å utvide huset med et tilbygg kun på bakkeplan. Etter samtale med arkitekt Håkon Stordalen ble det besluttet at tilbygget skulle gå over to etasjer.

– Dette er noe vi er veldig glade for i dag. Når Håkon viste oss tegningene ble vi rett og slett helt solgt. Løsningen gjorde at det ble en langt bedre helhet. Når du først skal utvide huset så er det bedre å ta litt i når man først er i gang. På sikt er det nok også en mer økonomisk løsning, forteller Hege.

-I andre etasje fikk vi ny og større spiseplass, nytt kjøkken og nytt gulv i hele etasjen. Verandaen er utvidet rundt huset, som bidrar til langt bedre solforhold for deilige sommerkvelder. I første etasje har vi fått en større og mer åpen gang, walk-in garderobe og en ny verktøy- og smørebod som er det nye favorittrommet til Stian, humrer Hege.

Den komplette guiden til deg som skal bygge på.

Lang, men god og nødvendig prosess

Hege og Stian har brukt god tid på å tenke gjennom hvilke kvaliteter de ønsket seg av et eventuelt tilbygg. Å legge en slagplan for utvidelse av huset er noe du bør ha gjort en god stund før første spadetak stikkes i jorda.

– Vi tok oss god tid. Vi begynte vel å leke med tanken for tre år siden, men det var ikke før vi fikk besøk av arkitekt Håkon Stordalen og Robin Mandt fra Ag, at det virkelig begynte å skje noe. Derifra har det gått slag i slag.

– Vi fikk en veldig god magefølelse da Robin fra Ag besøkte oss første gangen. Han var veldig ryddig og enkel å prate med. Det var tydelig at Ag viste forståelse for våre ønsker og at de hadde satt seg godt inn i våre behov. Slik har det også vært underveis i hele byggeprosessen, vi har blitt inkludert i ukentlige møter og hatt mulighet til å påvirke, noe som rett og slett har vært helt gull for oss.

Robin Mandt i Ag

– Vi fikk en veldig god magefølelse da Robin fra Ag besøkte oss første gangen. Han var veldig ryddig og enkel å prate med. Det var tydelig at Ag viste forståelse for våre ønsker og at de hadde satt seg godt inn i våre behov.

Hege Jægtvik

– Ag var også dyktige på å løse utfordringer som dukket opp underveis. De har evnen til å snu seg rundt uten at det går på bekostning av resultat eller finish. Veldig betryggende og forutsigbart. I tillegg så må vi berømme tømrerne som har stått på og gjort en utmerket jobb, utdyper paret samstemt.

Les også: Hvor mye koster det egentlig å bygge på huset.

Hege og Stian sine tips til deg som ønsker tilbygg

  • Bruk god tid. Start tankeprosessen tidlig. Kartlegg behovene dine. Også 10 år frem i tid.
  • Vær åpen for å endre på den opprinnelige planen. -Vi måtte endre flere ganger, men alltid til det bedre.
  • Bruk en solid entreprenør som du vet finnes i morgen.
  • Ha løpende dialog med entreprenør. De er ikke tankelesere. Ukemøtene var gull verdt for oss.
  • Å leve på en byggeplass kan være krevende. Planlegg dette før arbeidet begynner.
  • Er du klar for å våkne til lyden av sirkelsag eller betongbor klokken syv om morgenen? Den lyden blir du fort vant til, og det er veldig koselig å servere kaffe til håndverkerne i Ag om morgenen.

Derfor satser Ag på Kongsberglekene

─Som mangeårig KIF-mann ønsket jeg å få til et arrangement for en utsatt gruppe mennesker, viktig både for deltakerne og idretten. Kongsberglekene har potensiale til å bli noe virkelig stort, forklarer daglig leder i Argentum Entreprenør AS, Per Kristian Semmen.

Står i bresjen for arrangementet

Kenneth Lund Semmen og Per Kristian Semmen fra Argentum Entreprenør AS (Ag) har sammen med idretten sørget for at Kongsberglekene nå arrangeres for aller første gang. Sammen med Kongsberg Idrettsforening (KIF) håper de at arrangementet på sikt skal samle deltakere fra hele landet.

─Det er klart vi sikter stort med Kongsberglekene! Vi begynner nå med et arrangement med 60 deltakere som spenner seg over en dag i Kongsberg Idrettspark. På sikt har vi ambisjoner å få til et arrangement med kanskje, 400-500 deltakere fra hele landet som spenner seg over flere dager.

─Får vi til dette, vil det også være naturlig å samarbeide enda tettere med blant annet hotellnæringen, næringslivet og en rekke andre aktører i hele regionen. Når den tid kommer kan man jo vurdere å ta i bruk flere arenaer spredt over hele byen, utdyper Semmen.

Les også: Banksjefen varmer opp til Kongsberglekene

Rom for alt

Kongsberglekene arrangeres av KIF, etter initiativ fra Ag. Arrangementet er for utviklingshemmede på Østlandet i alderen 12 år og oppover. Lekene skal legge til rette for idrettsglede og inkludere en ellers utsatt gruppe i samfunnet. 

─Slagordet vårt i Ag er «Rom for alt» og det finnes knapt noe annet arrangement som illustrerer dette bedre. Her skal det være rom for alt, enten du vil gå, løpe eller rulle 60-meteren. 

─Det handler om å skape et arrangement for en gruppe som ikke alltid har de samme tilbudene innenfor idretten. Mange lag og foreninger er absolutt flinke, men vi følte at det var rom for et litt større arrangement for denne gruppen på Kongsberg og Østlandet, avslutter Semmen.

Les mer og se program på Kongsberglekene sine nettsider.

Kontakt oss

Fyll inn din kontaktinformasjon i skjemaet nedenfor for å komme i kontakt med oss i Ag Entreprenør.
  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Det å rehabilitere en hytte, midt på Blefjell, uten veiforbindelse, var absolutt en utfordring!

Ikke langt fra Solobua på Blefjell ligger hytta til ekteparet Rolf Berge og Anne Siw Uberg. Denne hytta har de rehabilitert med blant annet ny kledning, vinduer og kjøkken.

Den klassiske norske hyttedrømmen

Med over to kilometer fra nærmeste bilvei, uten innlagt vann og strøm, er hytta en tradisjonell laftet etterkrigshytte bygget etter datidens standarder og metoder.

─ Tanken om å oppgradere hytta, startet helt tilbake i 2010, men på den tiden bodde og arbeidet vi begge i Stavanger.

Vi innså at utfordringen knyttet til bilvei, ville bli det største hinderet for aktuelle entreprenører, når vi skulle i gang med å rehabilitere.

─ Her får du verken oppvarmet parkeringsplass eller innlagt vann. Vegger og tak er også litt skeivt.

─ Om vinteren går vi de drøye to kilometerne inn på ski, om sommeren må du ta beina fatt. Vi stortrives med den tradisjonelle, litt urnorske hyttedrømmen, forteller Anne Siw.

Det var først da Rolf og Anne flyttet tilbake til Kongsberg at de fikk bedre tid til å benytte seg av hytta.

Prosjektet med å sette i stand hytta ble også langt mer gjennomførbart når avstandene til hytta på Blefjell minsket.

─ Vi kontaktet alle tømrere og entreprenører vi kunne finne i nærområdet, og de fleste så stort sett utfordringer ved å rehabilitere en hytte uten veiforbindelse. Ag var eneste leverandør som presenterte en løsning, som ble avgjørende for valget vårt av entreprenør.

Løsningen ble helikopterfrakt

Vi vurderte både ATV og snøscooter som fraktmetoder underveis i planleggingsfasen. Valget falt til slutt på å benytte seg av helikoptertransport for frakt av alle materialer.

─ For oss ble det en lettelse at det ble brukt helikopter til transporten, da fikk vi mulighet til å frakte både kjøkken, hvitevarer og ny vedovn i forbindelse med renoveringen.

Vi ble også positivt overrasket over at kostnaden med helikopterfrakt faktisk ikke ble fullt så dyrt som fryktet. Alternativet hadde vært uendelige turer med snøscooter, som også hadde resultert en ikke ubetydelig utgift, forteller Berge.

Utskiftning av alle vinduer, ny utvendig kledning, nytt hyttekjøkken og ny vedovn var bare noen av forbedringene som ble gjennomført.

Tømreren gikk inn til hytta hver dag

Ny utvendig kledning, nye vinduer, nytt kjøkken og ny vedovn var bare noe av det som skulle gjennomføres av arbeid på hytta.

Ting måtte løses underveis, og inventaret måtte til stadighet flyttes etter hvert som han arbeidet seg fra en del i hytta til en annen

Rolf Berge

─ Nøkkelen til mye av suksessen ligger hos tømreren. Selv om det var fullt inventar på hytta, gikk det smertefritt og tømreren gikk inn i hytta hver dag i åtte uker, for å fullføre renoveringsarbeidet.

Setter pris på utfordringer

Det var tømrerRuben Røkeberg som stod for det å rehabilitere hytta, sammen med formann Aleksander Bjerke, begge ansatte i Ag. De startet med prosjektering før arbeidet startet opp, og Ruben satt stor pris på utfordringene i prosjektet.

─ Slike utfordringer liker jeg godt! Man vet jo heller aldri hva man kommer til.

På gamle hytter kan det dukke opp mange overraskelser når man først har begynt å rive ned det gamle, dette krever at man er løsningsorientert, tenker selvstendig og tar avgjørelser underveis uten støtte fra andre, forteller Ruben.

─ På nybygg arbeider man jo stort sett ut fra ferdige planer og tegninger. Det var ikke tilfelle her.

Utfordringer med gammel konstruksjon var mange, og vi måtte tenke kreativt hele veien.

─ Jeg husker godt da helikopteret kom med Walkie-Talkien dinglende i vaier, så vi kunne kommunisere sammen. Dekning fantes ikke, forteller Ruben.

Se flere bilder fra prosjektet i bildegalleriet under eller les om flere av våre prosjekter på våre prosjektsider.

Fem generasjoner under samme tak

I Kongsgårdveien 24 på Kongsgårdsmoen bor Anette Fanitulla Trengen Apeland sammen med sin mann, Ole Kristian Dyremyhr Kleven, og sine tre barn. 

─ Her har fem generasjoner i samme familie bodd, og fire av de har lært å gå på kjøkkengulvet. Det vil jeg tro er ganske unikt, forteller Anette.  

Tre generasjoner i sølvgruvene 

Det var oldefaren til Anette, Josef Apeland, som kjøpte huset av ei gammel dame i 1910 da han kom flyttende fra Egersund til Kongsberg for å arbeide i Sølvgruvene på Kongsberg. Sandsværboka forteller at våningshuset fra 1860 har blitt restaurert en rekke ganger, sist gang i 1985. 

«Han arbeidet i sølvgruvene, noe sønnene hans også begynte med da de ble gamle nok.»

─ Da oldefar kjøpte huset i 1910 var det ikke mer enn ei lita tømmerstue, langt mer spartansk enn det fremstår i dag. Oldefar arbeidet i sølvgruvene, noe to av sønnene hans også begynte med da de ble gamle nok. Pappaen min, Svein Apeland, begynte å jobbe i sølvgruvene i 1965. Han arbeidet riktignok ikke som gruvearbeider, men innenfor turisme siden gruvedriften da var nedlagt, forteller Anette.  

Saken fortsetter etter bildene…

Huset er familiens midtpunkt 

Anette forteller om huset som et holdepunkt for familien i oppveksten. Det ble dyrket grønnsaker, matet rådyr og planlagt fisketurer som aldri ble noe av. Nærmeste nabo er i dag foreldrene til Anette som bor kun noen meter unna. 

«Tradisjonen med huset som holdepunkt har vi holdt på til den dag i dag, med foreldrene mine som nærmeste nabo.» 

─ Under hele barndommen min var det her jeg holdt til. Her bodde verdens beste bestefar som viste meg all verdens tid, forståelse og tålmodighet. I grønnsaksbeddet gikk jeg nok kanskje mest i veien for bestefar frem til det var modent og spisbart. Tradisjonen med huset som holdepunkt har vi holdt på til den dag i dag, med foreldrene mine og min søster som nærmeste nabo. Svigerfamilien er heller ikke langt unna.  

─ I huset vårt er det slektshistorie og minner i absolutt alle rom. Det var her bestefar og jeg slappet av på hver vår sofa. Han hvilte middag og jeg leste Donald. Det var også her han fortalte gamle historier fra krigens dager, om hvor tyskerne hadde leir, og hvor de russiske fangene holdt til, erindrer Anette.  

Nærmeste nabo: Med foreldrene til Anette som nærmeste nabo er familien i nærheten.

Restaurering og ny garasje 

Paret har i flere år vært sikre på at noe måtte gjøres med huset. Forrige restaurering ble gjort i 1975 og mye har endret seg siden den gang. 

«Hverken dører, vinduer eller taket var tett. I kalde perioder fyrte vi for kråka for å holde varmen.» 

─ Da foreldrene til Anette bodde her karakteriserte de huset som en «elefant». Hverken dører, vinduer eller taket var tett. Dette fikk vi senere erfare ved at vi i kuldeperiodene omtrent måtte fyre for kråka for å holde varmen, forteller Ole Kristian Dyremyhr Kleven. 

─ Vi var klar over at Ag hadde god kompetanse til å ta seg av gamle hus, fordi de har gjennomført flere liknende restaureringsprosjekter tidligere. For vår del var det takbytte, ny kledning, etterisolering, nye dører og vinduer som stod på tapetet, forklarer Ole Kristian.  

Alt var i skjønneste orden da restaureringen av våningshuset stod ferdig, likevel følte paret at det var noe som manglet. De manglet et sted til å lagre ting og tang, i tillegg til å parkere bilene. Ny garasje stod på trappene.  

«Aleksander Bjerke i Ag kom med ideen om at vi kunne bruke yrkesskolen i Saggrenda til å sette opp garasjen.» 

 ─ Da vi nevnte at vi også trengte garasje, kom Aleksander Bjerke i Ag med ideen om at vi kunne bruke yrkesskolen i Saggrenda til å sette opp garasjen. Samarbeidet mellom oss, Ag og yrkesskolen fungerte svært godt. De var nøye og utførte et meget godt stykke arbeid. Ag stod for materialer, arkitekt og stod for prosjektering, mens elevene i Saggrenda stod for arbeidskraft og selve byggingen av garasjen. 
 
Les artikkelen om byggingen av garasjen: «Stor sannsynlighet for lærlingplass.» 

─ Å kunne bidra til at elevene ved KOVS i Saggrenda fikk bryne seg på et skikkelig prosjekt opplever vi som svært givende. Vi måtte selvfølgelig beregne noe lengre tid på byggingen. Midt oppi det hele kom også Covid-19-epidemien som skapte noen utfordringer. Likevel var det ikke mye om å gjøre til at vi kom i mål til avtalt tid, forteller paret.  
 

─ Nå som vi både er ferdig med hus og garasje, skal vi nok ta det rolig en liten stund. Likevel har vi noen småprosjekter på agendaen. Vi skal strekke opp hagen i tillegg til at vår eldste datter drømmer om en zipline. En ting er sikkert, vi blir boende i Kongsgårdveien i mange år fremover. Dette er vår drømmeplass, avslutter paret. 

Stor sannsynlighet for lærlingplass

Sondre Råmunddal (16) og de andre elevene ved Kongsberg videregående skole, VG2 byggteknikk har gode sjanser for å sikre seg lærlingplass etter endt utdanning. Tett samarbeid mellom utdanning og næringsliv er avgjørende.

Bygger garasje
Kongsberg videregående skole, avdeling Saggrenda har hvert år byggeprosjekter på vegne av entreprenørene. I år er Sondre og de andre med på byggingen av en dobbeltgarasje på Kongsgårdmoen. Skolens oppdragsgiver er Ag Entreprenør.

Man lærer mer av å være ute å arbeide på ordentlige prosjekter på vegne av kunde og entreprenør. Det er helt reelle oppdrag, kunnskapen fester seg også bedre sammenliknet med å sitte med teori i klasserommet, forteller Sondre.

Råmunddal er ikke helt uten tidligere erfaring fra Ag. Han har tidligere vært utplassert gjennom skolen i tillegg til at han har jobbet for entreprenøren i enkelte av skoleferiene. Eneboligene i Henckels gate og i Bevergrenda er to av prosjektene han har bidratt på.

Under utplassering og praksis har jeg blitt tatt veldig godt imot av de andre i bedriften, jeg må jo også innrømme at jeg har forhåpninger om en lærlingplass på sikt, forteller Sondre.

Unikt samarbeid
Torbjørn Rasmussen er kontaktlærer for klassen som arbeider med garasjen. Han forteller at det tette samarbeidet mellom skole og bedrift sikrer god kvalitet på undervisningen.

Så vidt meg bekjent er et slikt samarbeid ganske unikt i norgessammenheng. At entreprenøren deler ansvaret for et prosjekt med en byggfagklasse på denne måten. Husk at vi arbeider etter alle de samme byggtekniske kravene som man ellers ville gjort, forteller læreren.

Torbjørn Rasmussen er kontaktlærer for VG2 byggteknikk.

Det er ikke kun på byggeprosjekter at Ag samarbeider tett med skolen. Entreprenøren bidrar også med kompetanse i undervisningen når elevene har teoriøkter på skolen.

Det tette samarbeidet gjør at Sondre og mange av de andre elevene i denne klassen får lærlingkontrakt i god tid før de skal ut som lærlinger. Før var dette langt vanskeligere for elevene, nå er de tettere på næringslivet gjennom hele utdanningsløpet, avslutter Torbjørn.

Garasjebygging: Gjengen fra VG2 byggteknikk er godt i gang med garasjebyggingen på Kongsgårdmoen,

 

Kontakt oss

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Fikk lærlingplass på én betingelse

For tre og et halvt år siden kom Beniyamin Khalili (20) fra Afghanistan til Norge som flyktning. Nå har han bodd to år på Kongsberg og stortrives i jobben som tømrerlærling.

Beniyamin forteller at han i fjor var utplassert i praksis hos Ag, der ble han tatt godt imot av Terje og Jørn som oppdaget at han var flink til å arbeide.

─ Etter praksis kom jeg i kontakt med Aleksander Bjerke som er HMS-koordinator i Ag, han fortalte at jeg skulle få lærlingplass i bedriften på én betingelse. At jeg hadde lite fravær og bestod i alle fagene på skolen. Jeg endte opp med gode karakterer og veldig lite fravær, det var nok derfor jeg fikk plassen, forteller Beniyamin stolt.

Folkehøyskole som integrering
Mange flykninger og asylsøkere kan bli sittende lenge på mottak rundt omkring i landet. Beniyamin forteller at for han var det annerledes.

─ Jeg var heldig og satt veldig kort tid på mottak. I samarbeid med Ringerike kommune ble jeg sendt på folkehøyskole som en del av integreringsprosessen. Der var vi tre stykker som hadde norskkurs hver dag. I tillegg spilte vi fotball og deltok på alle mulige aktiviteter sammen med de andre elevene ved folkehøyskolen, sier tømrerlærlingen.

På denne måten kom han seg raskt ut i samfunnet for å lære seg norsk språk og kultur.

─ Dersom jeg skal gi råd til andre flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge så må det være å holde fokus på skolen og i tillegg lære seg språket skikkelig.

Bodybuilding på fritiden
På fritiden trener han styrketrening og bodybuilding, og setter av mye tid på dette ved siden av lærlingejobben.

 Jeg følger et program der jeg trener fem dager i uken, de resterende dagene har jeg pause og restitusjon.

Khalili forteller at målet er å satse videre på styrketr

ening og bodybuildingen, selv om han foreløpig er usikker på hvor langt han selv ønsker å ta dette videre.

Fremtidsplaner
Før Beniyamin kom til Norge bodde han en kort periode i Iran, der høstet han også noe erfaring fra anleggsbransjen som har gjort at valget om å utdanne seg til tømrer var et ganske naturlig valg.

─ I Iran ble alt bygget i betong og stein, mens i Norge går det mye i tømmer og treverk.

Den kommende tømreren forteller at man aldri vet hva fremtiden bringer, men at han først skal ta fagbrevet innenfor tømreryrket. På sikt kunne han tenke seg å ta enda mer utdanning, for eksempel gå fagskole, forteller Beniyamin.

Kontakt oss

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Ønsker du bare at vi tar kontakt med deg, så lar du dette feltet stå tomt.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.