Tag Archive for: Lærling

Tømrerlinja bygger garasje

i ,

Ruben jobber ikke bare som tømrer, nå er han lærer for tømrerlinja som bygger garasje på Kapermoen.

I regi av Ag bygger tømrerlinja i Kongsberg ny garasje på Kapermoen 37. Her får elevene verdifull erfaring i praksis lære som de drar med seg videre inn i lærling tiden.

Halvparten av klassen er her på Kapermoen mens den andre halvdelen er ute hos forskjellige bedrifter.

Prosjektet går over ett skoleår og skal stå ferdig til sommeren.

Du kan se flere av prosjektene våre her!

Se flere bilder fra Kapermoen under!

Fra lærling til tømrer

i ,

For Sondre Råmunddal så startet tilværelsen i Ag som lærling. Etter to år tok han Svenneprøva i august og jobber nå som tømrer i Ag.

For tiden jobber han med prosjektet som Ag har for Lindbojordet borettslag. Hvor de bytter kledning og tak på totalt 9 bygg, samt bytte av himlinger i 2. etasje på 54 leiligheter.

Du kan se flere av prosjektene våre her!

Lindbojordet borettslag

Robin takker for seg

i ,

Robin Mandt har jobbet i Ag i 4 år. Takket være disse årene har han funnet ut av hva han ønsker å gjøre mer av, og hvilke muligheter jobben som tømrer og byggeleder har gitt han. Nå fortsetter reisen mot drømmen om å bli takstmann.

Reisen startet da han tok en grunnutdanning som tømrer, og fortsatte på fagskolen der han tok påbygg som tekniker.

– Skoleløpet har gitt meg muligheten til å teste mye forskjellig, noe som har gitt meg kunnskap og forståelse innenfor flere fagfelt. Dette, sammen med årene i Ag, har gjort at jeg nå har flere muligheter for veien videre, og har nå funnet ut av hva jeg vil drive med, forteller Robin.

Blir takstmann

Nå skal Robin ta sertifisering for å bli takstmann, før han trer inn i rollen som takstmann hos IL-Takst.

-Robin er et godt eksempel på hvordan en utdanning som tømrer kan bygge på nye og spennende stillinger, forteller Per Kristian, daglig leder i Ag. Vi gleder oss på hans vegne, og er glade for at han nå skal oppnå målet sitt.

Robin Mandt, byggeleder i Ag og utdannet tømrer, skal nå bli takstmann.

Ikke vant med avslutninger

– Det er ikke ofte vi planlegger avslutningsfester, så det er litt uvant. Det er vemodig at vi ikke lenger skal ha Robin i gjengen, men det er også en glede å se at han oppnår drømmene sine, forteller Aleksander, byggeleder i Ag. Vi har fått fulgt han på en viktig del av reisen, og det har vært en ære å ha med Robin på laget, fortsetter han.

I løpet av 20 år er det kun 3 byggeledere som har sluttet tidligere.

– Dette sier noe om hvor mye folka i Ag trives, og at det vi gjør er riktig, sier Aleksander, byggeleder i Ag.

I Ag har vi et usedvanlig godt mangfold av mennesker. Det er ikke mange firmaer i vår bransje som kan skilte med så lite gjennomtrekk og ansatte som har vært der i så mange år, forteller Robin.

Robin Mandt i Ag

Tiden i Ag

Robin har trivdes i årene i Ag. For meg vitner det at det er så få som slutter om at Ag er en god plass og være og en arbeidsplass som virkelig tar vare på de ansatte, sier han.

Robin forbinder tiden i Ag med trygghet.

I min tid her har jeg også fått kjenne på den tryggheten det er å jobbe i Ag. Det er masse kompetanse blant de ansatte og de deler villig av sin kompetanse og erfaring.

Robin Mandt

Han har vokst opp i Kongsberg, og forteller at han er svært fornøyd med hvordan han har kunnet tatt hele sin utdanning i denne byen. Kongsberg har mye å tilby, også når det kommer til utdanning. Alt jeg har gjort for å nå målet mitt har skjedd i Kongsberg, alle mulighetene er her, forteller Robin.

Se tidligere prosjekter fra Ag.

Robin er takknemlig for å ha delt tiden sin i Ag sammen med gode kolleger.

Ag er tett på skolene

Ag samarbeider med Yrkesskolen. Det holdes foredrag, og formidling av informasjon. For byggfaget i Saggrenda påtar Ag seg prosjekter der elevene utfører arbeidet, med oppfølging fra Ag. I tillegg har Aleksander hatt undervisning i klassene.

– Vi er opptatt av å jobbe tett med elever og lærlinger som er under utdanning. Det er de som er fremtiden, og vi kan bidra med viktig og spennende erfaring de kan ta med seg videre, sier Aleksander.

Tømrerfaget er et toårig skoleløp på videregående, i tillegg til to år som lærling i bedrift. Det er også flere muligheter for etterutdanning. Man kan gå fagskole, ta mesterbrev, og ta ingeniørutdanning.

– Tømrerutdannede har mange muligheter for jobb og videreutdanning, forteller Aleksander. Mange jobber som ingeniør, byggeleder, og tømrer naturligvis, fortsetter han

Det å rehabilitere en hytte, midt på Blefjell, uten veiforbindelse, var absolutt en utfordring!

i ,

Ikke langt fra Solobua på Blefjell ligger hytta til ekteparet Rolf Berge og Anne Siw Uberg. Denne hytta har de rehabilitert med blant annet ny kledning, vinduer og kjøkken.

Den klassiske norske hyttedrømmen

Med over to kilometer fra nærmeste bilvei, uten innlagt vann og strøm, er hytta en tradisjonell laftet etterkrigshytte bygget etter datidens standarder og metoder.

─ Tanken om å oppgradere hytta, startet helt tilbake i 2010, men på den tiden bodde og arbeidet vi begge i Stavanger.

Vi innså at utfordringen knyttet til bilvei, ville bli det største hinderet for aktuelle entreprenører, når vi skulle i gang med å rehabilitere.

─ Her får du verken oppvarmet parkeringsplass eller innlagt vann. Vegger og tak er også litt skeivt.

─ Om vinteren går vi de drøye to kilometerne inn på ski, om sommeren må du ta beina fatt. Vi stortrives med den tradisjonelle, litt urnorske hyttedrømmen, forteller Anne Siw.

Det var først da Rolf og Anne flyttet tilbake til Kongsberg at de fikk bedre tid til å benytte seg av hytta.

Prosjektet med å sette i stand hytta ble også langt mer gjennomførbart når avstandene til hytta på Blefjell minsket.

─ Vi kontaktet alle tømrere og entreprenører vi kunne finne i nærområdet, og de fleste så stort sett utfordringer ved å rehabilitere en hytte uten veiforbindelse. Ag var eneste leverandør som presenterte en løsning, som ble avgjørende for valget vårt av entreprenør.

Løsningen ble helikopterfrakt

Vi vurderte både ATV og snøscooter som fraktmetoder underveis i planleggingsfasen. Valget falt til slutt på å benytte seg av helikoptertransport for frakt av alle materialer.

─ For oss ble det en lettelse at det ble brukt helikopter til transporten, da fikk vi mulighet til å frakte både kjøkken, hvitevarer og ny vedovn i forbindelse med renoveringen.

Vi ble også positivt overrasket over at kostnaden med helikopterfrakt faktisk ikke ble fullt så dyrt som fryktet. Alternativet hadde vært uendelige turer med snøscooter, som også hadde resultert en ikke ubetydelig utgift, forteller Berge.

Utskiftning av alle vinduer, ny utvendig kledning, nytt hyttekjøkken og ny vedovn var bare noen av forbedringene som ble gjennomført.

Tømreren gikk inn til hytta hver dag

Ny utvendig kledning, nye vinduer, nytt kjøkken og ny vedovn var bare noe av det som skulle gjennomføres av arbeid på hytta.

Ting måtte løses underveis, og inventaret måtte til stadighet flyttes etter hvert som han arbeidet seg fra en del i hytta til en annen

Rolf Berge

─ Nøkkelen til mye av suksessen ligger hos tømreren. Selv om det var fullt inventar på hytta, gikk det smertefritt og tømreren gikk inn i hytta hver dag i åtte uker, for å fullføre renoveringsarbeidet.

Setter pris på utfordringer

Det var tømrerRuben Røkeberg som stod for det å rehabilitere hytta, sammen med formann Aleksander Bjerke, begge ansatte i Ag. De startet med prosjektering før arbeidet startet opp, og Ruben satt stor pris på utfordringene i prosjektet.

─ Slike utfordringer liker jeg godt! Man vet jo heller aldri hva man kommer til.

På gamle hytter kan det dukke opp mange overraskelser når man først har begynt å rive ned det gamle, dette krever at man er løsningsorientert, tenker selvstendig og tar avgjørelser underveis uten støtte fra andre, forteller Ruben.

─ På nybygg arbeider man jo stort sett ut fra ferdige planer og tegninger. Det var ikke tilfelle her.

Utfordringer med gammel konstruksjon var mange, og vi måtte tenke kreativt hele veien.

─ Jeg husker godt da helikopteret kom med Walkie-Talkien dinglende i vaier, så vi kunne kommunisere sammen. Dekning fantes ikke, forteller Ruben.

Se flere bilder fra prosjektet i bildegalleriet under eller les om flere av våre prosjekter på våre prosjektsider.

Du kan kontakte oss om ditt prosjekt her!

Stor sannsynlighet for lærlingplass

i

Sondre Råmunddal (16) og de andre elevene ved Kongsberg videregående skole, VG2 byggteknikk har gode sjanser for å sikre seg lærlingplass etter endt utdanning. Tett samarbeid mellom utdanning og næringsliv er avgjørende.

Bygger garasje
Kongsberg videregående skole, avdeling Saggrenda har hvert år byggeprosjekter på vegne av entreprenørene. I år er Sondre og de andre med på byggingen av en dobbeltgarasje på Kongsgårdmoen. Skolens oppdragsgiver er Ag Entreprenør.

─ Man lærer mer av å være ute å arbeide på ordentlige prosjekter på vegne av kunde og entreprenør. Det er helt reelle oppdrag, kunnskapen fester seg også bedre sammenliknet med å sitte med teori i klasserommet, forteller Sondre.

Råmunddal er ikke helt uten tidligere erfaring fra Ag. Han har tidligere vært utplassert gjennom skolen i tillegg til at han har jobbet for entreprenøren i enkelte av skoleferiene. Eneboligene i Henckels gate og i Bevergrenda er to av prosjektene han har bidratt på.

─Under utplassering og praksis har jeg blitt tatt veldig godt imot av de andre i bedriften, jeg må jo også innrømme at jeg har forhåpninger om en lærlingplass på sikt, forteller Sondre.

Unikt samarbeid
Torbjørn Rasmussen er kontaktlærer for klassen som arbeider med garasjen. Han forteller at det tette samarbeidet mellom skole og bedrift sikrer god kvalitet på undervisningen.

─ Så vidt meg bekjent er et slikt samarbeid ganske unikt i norgessammenheng. At entreprenøren deler ansvaret for et prosjekt med en byggfagklasse på denne måten. Husk at vi arbeider etter alle de samme byggtekniske kravene som man ellers ville gjort, forteller læreren.

Torbjørn Rasmussen er kontaktlærer for VG2 byggteknikk.

Det er ikke kun på byggeprosjekter at Ag samarbeider tett med skolen. Entreprenøren bidrar også med kompetanse i undervisningen når elevene har teoriøkter på skolen.

─Det tette samarbeidet gjør at Sondre og mange av de andre elevene i denne klassen får lærlingkontrakt i god tid før de skal ut som lærlinger. Før var dette langt vanskeligere for elevene, nå er de tettere på næringslivet gjennom hele utdanningsløpet, avslutter Torbjørn.

Garasjebygging: Gjengen fra VG2 byggteknikk er godt i gang med garasjebyggingen på Kongsgårdmoen,

 

Kontakt oss

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Eks. Hva du vil ha bygget, pusset opp. Gjerne så detaljert som mulig.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Fikk lærlingplass på én betingelse

i

For tre og et halvt år siden kom Beniyamin Khalili (20) fra Afghanistan til Norge som flyktning. Nå har han bodd to år på Kongsberg og stortrives i jobben som tømrerlærling.

Beniyamin forteller at han i fjor var utplassert i praksis hos Ag, der ble han tatt godt imot av Terje og Jørn som oppdaget at han var flink til å arbeide.

─ Etter praksis kom jeg i kontakt med Aleksander Bjerke som er HMS-koordinator i Ag, han fortalte at jeg skulle få lærlingplass i bedriften på én betingelse. At jeg hadde lite fravær og bestod i alle fagene på skolen. Jeg endte opp med gode karakterer og veldig lite fravær, det var nok derfor jeg fikk plassen, forteller Beniyamin stolt.

Folkehøyskole som integrering
Mange flykninger og asylsøkere kan bli sittende lenge på mottak rundt omkring i landet. Beniyamin forteller at for han var det annerledes.

─ Jeg var heldig og satt veldig kort tid på mottak. I samarbeid med Ringerike kommune ble jeg sendt på folkehøyskole som en del av integreringsprosessen. Der var vi tre stykker som hadde norskkurs hver dag. I tillegg spilte vi fotball og deltok på alle mulige aktiviteter sammen med de andre elevene ved folkehøyskolen, sier tømrerlærlingen.

På denne måten kom han seg raskt ut i samfunnet for å lære seg norsk språk og kultur.

─ Dersom jeg skal gi råd til andre flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge så må det være å holde fokus på skolen og i tillegg lære seg språket skikkelig.

Bodybuilding på fritiden
På fritiden trener han styrketrening og bodybuilding, og setter av mye tid på dette ved siden av lærlingejobben.

─ Jeg følger et program der jeg trener fem dager i uken, de resterende dagene har jeg pause og restitusjon.

Khalili forteller at målet er å satse videre på styrketr

ening og bodybuildingen, selv om han foreløpig er usikker på hvor langt han selv ønsker å ta dette videre.

Fremtidsplaner
Før Beniyamin kom til Norge bodde han en kort periode i Iran, der høstet han også noe erfaring fra anleggsbransjen som har gjort at valget om å utdanne seg til tømrer var et ganske naturlig valg.

─ I Iran ble alt bygget i betong og stein, mens i Norge går det mye i tømmer og treverk.

Den kommende tømreren forteller at man aldri vet hva fremtiden bringer, men at han først skal ta fagbrevet innenfor tømreryrket. På sikt kunne han tenke seg å ta enda mer utdanning, for eksempel gå fagskole, forteller Beniyamin.

Kontakt oss

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Eks. Hva du vil ha bygget, pusset opp. Gjerne så detaljert som mulig.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Fra drillstav til hammer

i ,

På fritiden driver hun med konkurransedrill, på jobben er hun lærling i tømrerfaget. Malin Almeli Wærp (17) er godt fornøyd med lærlingeplassen hos Ag.

─ Jeg har lenge vært klar over at det var håndverker jeg ville bli, som liten hjalp jeg alltid pappa med prosjekter hjemme. På enkelte av barnebildene ser du meg med smokken i ene hånden og hammeren i den andre. Så man kan jo si at tømreryrket var et naturlig valg for meg, forteller Malin.

─På barneskolen ønsket alle jentene i klassen helst å være på tekstilrommet, men jeg ønsket heller å være sammen med gutta på sløydsalen.

Med interesse for konkurransedrill

På fritiden driver Malin med konkurransedrill ved Sandefjord, Tønsberg og Stavern drillteam. Hun forteller at dette er noe hun dedikerer mye tid på, og ønsker å satse på videre ved siden av det å være tømrerlærling.

─ Konkurransedrill er noe jeg bruker mye av den ledige tiden min på. Det blir ofte treninger tre ganger i uka, i tillegg til stevner og konkurranser i helgene.

17-åringen har drevet med konkurransedrill i over 11 år allerede. Tidligere har hun også vært drillinstruktør for Kongsgårdmoen skolekorps.

─ Kontrasten mellom det å være tømrer og å drive med konkurransedrill er kanskje først og fremst at det er vidt forskjellig kjønnsbalanse. Mange ser nok på konkurransedrill som en typisk feminin idrett mens tømrerfaget oppfattes av mange som den rake motsetningen.

Oppfordrer flere jenter til å søke seg til tømreryrket

Malin tror ikke det finnes andre kvinnelige tømrere i Kongsberg for øyeblikket, selv har hun en god venninne som har valgt å bli rørlegger.

─Jeg tror alle bransjer har godt av en god blanding mellom kvinner og menn. Det kan bidra til et bedre og mer variert miljø, forteller Malin.

Selv om hun for øyeblikket er den eneste kvinnelige tømreren i Ag, har hun likevel blitt tatt svært god imot av de andre ansatte i bedriften. Hun forteller at man tross alt er her for å gjennomføre jobben, om man er kvinne eller mann er uvesentlig så lenge kundene blir fornøyd med arbeidet.

─Det er også en myte at du må være veldig sterk for å arbeide som tømrer. Vi samarbeider jo alltid uansett dersom noe tungt skal bæres eller flyttes. Likevel er det nok en fordel for meg at jeg driver med konkurransedrillingen ved siden av, mener Malin.

Den kommende tømreren forteller at venninnene hennes støtter henne i valget om å bli tømrer, og synes det er veldig gøy at jeg tør å prøve noe annerledes enn mange andre.

– Mange jenter synes kanskje det er skummelt å prøve seg i et så mannsdominert yrke, men de jentene som går med en håndverker i magen bør absolutt ta sjansen og hoppe ut i det!
Du kan jo uansett skifte mening underveis og bli noe annet, forteller Malin.

Kontakt oss

  • Beskriv gjerne hva du ønsker kontakt om. Eks. Hva du vil ha bygget, pusset opp. Gjerne så detaljert som mulig.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.